Liv og virksomhet

Nasjonalmuseet,

. fri

Uten å være utdannet som tekstilkunstner er B. blitt et sentralt navn i etterkrigens tekstilhistorie. B. var elev ved Statens Kunstakademi og debuterte på Høstutstillingen med maleri i 1936. Men allerede i 1920-årene fattet hun interesse for vevede tekstiler. Hun bodde på denne tiden i Trysil, en bygd som var hårdt rammet av økonomisk nedgang. For å bøte på dette, satte hun i gang en omfattende ryeveving, og sørget selv for omsetning av disse i Oslo. Gjennom dette ble B.s interesse for veving og mønstertegning stimulert og hun opprettet egen vevstue i Oslo i 1948. Vevstuen ble verksted både for småserieproduksjon av bekledningsstoffer til egen systue, og atelier for design av stoffer til tekstil- og møbelindustri. På verkstedet ble det også vevd ryer av forskjellige typer, og B. utviklet her videre den norske rye- og åkletradisjon. Som mangeårig designer og konsulent for flere tekstilfabrikker har B. vært opphavskvinne til en rekke møbel- og bekledningsstoffer av høy kvalitet. Etter at spelsauens dekkhårsgarn ble gjenoppdaget i slutten av 1940-årene, benyttet B. denne garntypen i flere av sine stoffer. Dekkhårsgarnet gir slitesterke stoffer med fin glans.

B. har flere ansatte ved sin vevstue, og har kontakt med veversker som vever på oppdrag. I tillegg til dette har hun utført flere store dekorative oppgaver til offentlige bygg. Blant disse inntar knyttede ryer en bred plass. Også her tar hun opp gamle tradisjoner uten å henfalle til kopiering. Alstadhaug kirke har 4 store linryer der forskjellige kristne symboler i stilisert form avtegner seg mot hvit bakgrunn: Kunnskapens tre; Livets tre; Tro, håp og kjærlighet; stjernekors med sitat: Gud er Gud om alle land laa øde. Store former med klare konturer i tilnærmet symmetrisk komposisjon gir teppene monumentalitet. I Bodø Domkirke henger 10 knyttede ullryer. Også her er kristne symboler som kors, aks, fisk, skute, vinbeger tegnet i en stilisert, delvis ornamentalisert form. Komposisjonene er enkle, egnet til å sees på lang avstand, og fargene klare og varierte.

Sammen med tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal og maleren Ludvig Eikaas vant B. 1. premie i konkurransen om tekstil utsmykning av Håkonshallen i Bergen i 1958. De tre delte oppgaven mellom seg. B.s oppgave var å dekke den ene langveggen med et tjeld og en frise, samt veve gulvteppe for høysetepallen og hynde- og stoltrekk. Konkurranseutkastets fellestittel var Primstav. Den 25 x 0.85 m lange frisen i dobbeltvev er bygd over primstavens månedsbilder. Tjeldet som henger under frisen måler 45 x 2.15 m, også dette i dobbeltvev. Det har vertikale ornamentale vekstmotiv og geometriske border. Materialet både i frise og tjeld er hvit lin og spelsau-ull. Her er nyanser i grått og beige, med forsiktige toner av rødt og grønt. B. farget all ullen selv, både til sitt eget teppe og til Synnøve Anker Aurdals høysete-teppe. Dette var første gang kjemiske farger ble brukt til spelsau-garn i monumentaloppdrag. Fargemetodene B. introduserte, er senere blitt anvendt ved kunsthåndverkskolene og har fått stor betydning for en rekke tekstilkunstnere.

B. sier selv at ett av hennes fremste mål er å kjempe for at norsk kunsthåndverk skal overleve som kulturfaktor. Hun ønsker å styrke både den kunstneriske og håndverksmessige side ved et produkt så det kvalitativt kan stå mot kommersialisering og effektivitetspress.

Familierelasjoner

Datter av

  • Paal Berg
  • Karoline Debes

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1918–19; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1934–35.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Oslo bys stipend for brukskunstnere 1957; Statens arbeidsstipend 1963; Statens stipend for eldre fortjente kunstnere; Studiereise til India 1952.

Stillinger, medlemskap og verv

Konsulent for De forenede ullvarefabrikker; A/S Solberg Spinderi; Røros Tweed; Haldens Bomuldspinderi & Væveri; Tekstilbånd A/S; Medlem Unge Kunstneres Samfunn; Norske kunsthåndverkere.

Priser, premier og utmerkelser

Diplôme d'Honneur, Triennalen i Milano 1954; 1. premie konkurransen om utsmykning av Håkonshallen i Bergen, sammen med Synnøve Anker Aurdal og Ludvig Eikaas, 1958; gullmedalje for gulvteppe München 1958; gullmedalje for møbelstoff Milano 1960, 1963; gullmedalje for ulltapet Stuttgart 1966; Jacob-prisen 1963; Norges Husflidsraads Gullmedalje; Kapt. Just Gude Smith og frues gullmedalje 1977.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Bodø Domkirke
  • Alstadhaug kirke
  • Asker rådhus
  • Sandefjord rådhus
  • Håkonshallen i Bergen
  • Rauland Akademi
  • Gvarv kommunehus, Telemark
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1935
  • Norsk Brukskunst, 1951
  • Triennalen, 1954
  • Triennalen, 1960
  • Triennalen, 1963
  • Formes Scandinaves, 1958
  • Foreningen Brukskunsts Høstmønstring, Kunstnernes Hus, 1959
  • Foreningen Brukskunsts Høstmønstring, Kunstnernes Hus, 1964
  • Landsforbundet Norsk Brukskunsts utstilling, Maihaugen, 1963
  • Landsforbundet Norsk Brukskunsts utstilling, Maihaugen, 1977
  • Landsforbundet Norsk Brukskunsts utstilling, Maihaugen, 1979
  • Norwegische Gebrauchskunst, 1966
  • Norwegische Webkunst, 1967

Separatutstillinger

  • Gall. Per, 1954

Eget forfatterskap

  • S. Aurdal, L. Eikaas, Berg, Sigrun, Idé, kartong og vev, Vestlandske kunstindustrimuseums årbok 1887–1962, Bergen, 1962, s. 70–79

Litteratur

  • Bonytt, 1948, s. 180, 197
  • Bonytt, 1949, s. 179
  • Bonytt, 1950, s. 169, 161
  • Bonytt, 1951, s. 75
  • Bonytt, 1954, s. 7, 9
  • Bonytt, 1957, s. 102, 103, 105
  • Bonytt, 1958, s. 94, 101, 102
  • Bonytt, 1959, s. 73, 161, 240
  • Bonytt, 1960, s. 184, 187, 188
  • Bonytt, 1961, s. 61, 187, 197, 198, 201, 207, 232
  • Bonytt, 1962, s. 142, 145, 146
  • Bonytt, 1963, s. 199, 211
  • Bonytt, 1964, s. 53, 91, 252, 301, 307
  • Bonytt, 1965, s. 60 (se også register Bonytt i Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv)
  • 33 brukskunstnere, Oslo, 1959, s. 6
  • E. Zahle, Brukskunst i hjemmet, Oslo, 1961, s. 44, 127, 156 (ill.), 267
  • R. Kloster, Norsk vevkunst i Håkonshallen, Kunst og Kultur, 1964, s. 1–7
  • Norsk brukskunst, 1964, s. 58, 110 (ill.), Landsforbundet Norsk Brukskunst årbok
  • Tekstil 64, s. 20–23 (ill.), Brukskunsts høstmønstring i Kunstnernes Hus (katalog)
  • Kunsten i dag, Oslo, 1966, hefte 77 s. 7, 10
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 65, 178
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 61
  • Hordaland og Bergen, Oslo, 1976, register s. 559, Bygd og by i Norge
  • L. østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 271