B. var arkitekt ved Medisinalvesenets byggekontor i Oslo 1924–28. Der arbeidet hun vesentlig med delprosjekter i forbindelse med utvidelsen av Rikshospitalet og Gaustad sykehus. Hun ble ansatt ved byarkitektkontoret i Stavanger i 1928 og var fungerende byarkitekt en tid under krigen. Etter krigen ansatt hos arkitektene Valdemar S. Hansteen og Tor Sørensen i Stavanger avbrutt av ca. to år som distriktsarkitekt i Finnmark omkring 1950. Eget arkitektkontor i Stavanger 1968–76. B. er Stavangers første kvinnelige arkitekt. Hennes største arbeid er Særheim Forskingsstasjon, Klepp (1965). Foruten å ha tegnet noen villaer i funksjonalistisk formspråk, har hun vesentlig vært beskjeftiget med delprosjekter innen boligbygging.