Liv og virksomhet

S. vokste opp i en barnerik embetsmannsfamilie. Faren var byfogd og sorenskriver på Hamar, og da S. var seks år gammel, ble han utnevnt til assessor i Christiania Byrett. Første i 1877 flyttet familien til Skrivergården på Kapp, Toten. S. viste tidlig anlegg for tegning og maling. Hun ble oppmuntret av professor Hans Gude, som var en venn av faren. Sommeren 1881 var hun elev av Chr. Krohg i 4 måneder, og det var hos ham grunnlaget ble lagt for hennes konsekvent gjennomførte naturalisme. Krohg sørget for at S. ble opptatt som elev ved hans tidligere lærer, Carl Gussows dameakademi i Berlin. I oktober samme år drog S. til Berlin, der hun tilbrakte 8 måneder. Dette og de følgende to vintres studieopphold i Berlin, ble bekostet av faren. S. søkte flere stipendier uten resultat. I en attest fra 1883 til en stipendiesøknad uttalte Gussow at S. var et koloristisk talent som burde støttes til videre utdannelse. Fra studietiden i Berlin fins en rekke portrettstudier (olje på papp). Alle viser en sterk Gussow-påvirkning med mørk, litt tung koloritt og kraftig modellering. Noen av de beste eksempler er Liten profilskisse (antagelig 1882, privat eie) og Valborg, profil (1883, privat eie). Den lyse koloritten i Valborg syns å gi et forvarsel om at hun skulle utvikle seg til en fremragende kolorist. S.' portrett av søsteren Fru Fredrikke Lütken (antagelig 1883, privat eie) viser en mørkhåret ung kvinne en face, iført hvit kjole med gul rose på skulderen. Med dette fremragende arbeidet, som utmerker seg ved en dyptloddende karakteristikk, debuterte hun på Høstutstillingen i 1884. Kritikken var anerkjennende. S. benyttet gjerne sin familie som modeller. De skulle ikke ha betaling og viste dessuten stor tålmodighet. Hun arbeidet meget langsomt, skrapte ut og malte om. Hennes største problem var at maleriene kunne bli overarbeidet. Dette er imidlertid ikke tilfelle med det ufullførte Lysstudie (1884, Nasjonalgalleriet, Oslo). Ansiktet med sine lys- og skyggevirkninger er kanskje det beste i hele hennes produksjon. S. var hele tiden opptatt av lyset, særlig et mildt, diffust lys som gav henne anledning til å studere de finere valørene i en begrenset og dempet fargeskala. Et av hennes store forbilder var Rembrandt, og som ham benyttet hun gjerne skjulte lyskilder.

S. fortsatte å male på egen hånd, men vinteren 1885-86 ble hun opptatt i dameklassen ved Chr. Krohgs, Hans Heyerdahls og Erik Werenskiolds malerskole i "Pultosten". Her malte hun bl.a. flere halvakter, som bærer preg av Hans Heyerdahls undervisning. Det var Finnes legat som gjorde S. i stand til å fortsette studiene i Kristiania. I 1887 ble Eilif Peterssen hennes lærer, og i denne perioden begynte hun å male små landskapsutsnitt og mennesker i naturen, f.eks. Ettermiddag (antagelig 1887, privat eie), et mesterverk i valørmaleri. Søsteren Valborg og svigerinnen Sara er vist sittende på en liten slette i skogen, hvor lyset faller ned gjennom trekronene. Den ene leser, den annen lytter. S. var dyktig til å skildre sollysets spill gjennom grener og løvverk, og hun forstod å skape en betagende, ofte romantisk stemning i sine bilder. Våren 1888 var S. på noen måneders studieopphold i Paris, der hun var elev av Jean Dagnan-Bouveret ved Académie Colarossi. Senere samme år drog hun til København. Parisoppholdet var av uvurderlig betydning for S. Det var møtet med de franske friluftsmalernes, spesielt impresjonistenes, kunst som fra da av skulle sette preg på hennes arbeider. Etter hjemkomsten fra Paris malte hun sitt hovedverk Skrivergården (1888, Nasjonalgalleriet), som viser tre kvinner ved en husvegg. De to yngste er iført svakrosa kjoler, som er vakkert stemt mot den grå veggen. Sollyset siles gjennom tuntreets bladkrone og danner lys- og skyggeflekker på veggen. Bildet ånder sommerstillhet og fred. Psyche (1888, Nasjonalgalleriet) fra København-oppholdet er del av en større komposisjon som også omfattet Amor. Dette var på den tiden et dristig motivvalg for en kvinne, og maleriet ble da heller ikke ferdig. Lerretet ble beskåret, slik at det i dag viser en ung, stående pike som skjermer en oljelampe. I 1892 var S. tilbake i Paris, denne gang som elev av Puvis de Chavannes. Han var angivelig meget imponert over hennes enkle fargebruk og beherskede koloristiske sans.

Mot slutten av 1890-årene begynte S. å arbeide med større religiøse komposisjoner. Ambisjonsnivået var høyt, men hun klarte ikke til fulle å innfri dette. Hennes mest kjente verk er Herrens tjenerinne (1896-1902, Nasjonalgalleriet) som hun omarbeidet ved flere anledninger, bl.a. etter sitt første opphold i Italia. Omgivelsene i Herrens tjenerinne er hentet fra klosteret San Marco i Firenze, der S. malte i flere måneder i 1900, kombinert med et hageutsnitt hentet fra Siena. Det synes som om hun planla en Maria-syklus. Hun har nemlig også malt Marias besøk hos Elisabeth (1906, Trøndelag Kunstgalleri). At oppgaven ble for stor, forstod hun, og hun uttalte selv at "det vist ikke er af mine bedste". Etter århundreskiftet ble hennes produksjon som helhet kvalitetsmessig dårligere. Men det fins likevel en rekke førsteklasses portretter, bl.a. Kunstnerinnens mor (1903, privat eie), Selvportrett (1909, privat eie) og Dame i lysegrått sjal (1910, privat eie). Et av hovedverkene fra denne perioden er Kastanje i gårdstun (1910, privat eie). Bildet viser en kvinne med bøtte i hånden på vei over tunet, som skygges av det store tuntreet. Også når S. malte utendørs, var lyset i hennes bilder dempet, selv når solen skinte over hus og trær.

S. var gjennom hele sitt liv sykelig. I lange perioder var hun arbeidsudyktig, og i tillegg anvendte hun en meget tidkrevende teknikk. Det synes som om hun benyttet forholdsvis smale pensler. Strøkene er tette og korte, og malingen er lagt på i flere lag. Fra tid til annen gir denne teknikken en nuppet overflate og uren farge, noe som har vært tolket som et resultat av overarbeidelse. Ved en nærmere analyse kan det imidlertid se ut som om virkningen har vært tilsiktet, idet hun kunne ha skrapet ut overflødig maling hvis det hadde vært ønskelig. De siste 15 år av sitt produktive liv forsøkte S. å forenkle sitt maleri ved hjelp av en bredere og friere penselføring. Koloritten ble også kraftigere. Tidligere benyttet hun f.eks. rødt og rent blått med stor forsiktighet, noe enkelte mente var "unorsk". I 1927 malte S. sitt siste bilde,Hustak, Firenze (Nasjonalgalleriet). Hennes produksjon er liten, ca. 120 malerier og en del akvareller og tegninger, men av høy kvalitet, noe som gir henne en plass blant de fremste av tidens malere.

Familierelasjoner

Datter av

  • Christiane Marie Mathilde Bay (1831 - 1913)
  • Johan Christian Ræder Scheel, sorenskriver (1823 - 1898)

Utdannelse

Elev av Chr. Krohg sommeren 1881; Carl Gussow, Berlin vintrene 1881-84; Chr. Krohg, Erik Werenskiold, Eilif Peterssen og Hans Heyerdahls malerskole ca. 1885-87; Académie Colarossi, Paris under Pascal Adolphe Jean Dagnan-Bouveret våren 1888; Erik Werenskiold i Sandvika bl.a. sommeren 1891; Puvis de Chavannes, Paris vinteren 1891.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Finnes legat 1886, -89; Hielmstierne Rosencrones legat 1892, -95; Studieopphold i Berlin vintrene 1881-84; København 1888, -95, 1918; Paris 1888, -92; Italia 1898, 1900, -02, 1905-06, 1912-13, -27, -30.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Malerindeforbundet og Kunstnerforbundet, Oslo; jurymedlem Høstutstillingen 1907.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Aust-Agder museum
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Kulturhistorisk Museum, Randers
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Oslo Bymuseum
  • Høyesterett, Oslo

Illustrasjonsarbeider

  • T.S. [Thora Scheel]: Børnene paa Skrivergaarden, Kristiania 1898

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1884-1889
  • Høstutstillingen, 1891
  • Høstutstillingen, 1895-1899
  • Høstutstillingen, 1903
  • Høstutstillingen, 1905-1910
  • Høstutstillingen, 1915-1917
  • Høstutstillingen, 1921
  • Høstutstillingen, 1930
  • Drammens Kunstforening, 1891
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1896
  • Allmänna Konst- och Industriutst., Stockholm, 1897
  • Vårutst., København, 1898
  • Retr.utst. 1867-1886, Christiania Kunstforening, 1904
  • Norska Konstnärers Arbeten, Kunstakademiet i Stockholm, 1904
  • Høstutstillingen, København, 1905
  • Høstutstillingen, København, 1906
  • Portrettutst., Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1910
  • Åpningsutst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1910
  • Den norske utst., Helsinki, 1911
  • Retr. utst. 1836-1911, Christiania Kunstforening, 1911
  • Work of Modern Norwegian Artists, Brighton, 1913
  • Portrettutst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1913
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Sommerutst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1914
  • Bergens Kunstforening, 1914
  • Vårutst., Christiania Kunstforening, 1915
  • Norsk målarkonst, Göteborg Konstför., 1915
  • Den norske kunstudst., Charlottenborgutstillingen, København, 1915
  • Nutida norsk konst, Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1917
  • 80 og 90 årenes kunst, Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Sommerutst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Landsutst., Trondheim Kunstforening, 1930
  • Kunstnerforbundet, Oslo gjennem 20 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1931
  • Secession Norwegische Kunst, Wien, 1931
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Norsk interiørmaleri gjennem 50 år, Oslo Kunstforening, 1932
  • Bildende kunstnerinners utst., Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1932
  • Mitt første billede på Statens Høstutstillingen, Oslo Kunstforening, 1937
  • Retrospektiv utstilling over norsk kunst, Nasjonalgalleriet, 1940
  • Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Utst.revy 1930-1950, Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Haag, 1950
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Brussel, 1950
  • Jub.utst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1951
  • Bilder i Kitti Kamstrups eie, Kunstnerforbundet, Oslo, 1952
  • Utst., Kunstindustrimuseet i Oslo, 1955
  • Portretter og figurbilder, Bergen Billedgalleri, 1956
  • Norsk landskapskunst gjennom 150 år, Bergen Billedgalleri, 1958
  • Barnebilder i norsk kunst, Kunstnerforbundet, Oslo, 1958
  • 2. jub.utst. 125 års kavalkade, Oslo Kunstforening, 1961
  • Hedemarken i norsk malerkunst, Hamar Kunstforening, 1962
  • Jub.utst., Nasjonalgalleriet, Oslo, 1964
  • Utloddet kunst 1873-1966, Drammens Kunstforening, 1967
  • Kvinnen og kunsten, Kunstnernes Hus, Oslo, 1975
  • Malere og malerier med tilknytning til Østfold, Fredrikstad, 1978
  • Ansikter - ulike tiders og kulturers språk, Unge Kunstneres Samfunn, 1979
  • Kvinners bilder, Kunstnerforbundet, Oslo, 1982
  • Kvinners bilder, Riksgalleriet, 1982-1983

Separatutstillinger

  • Christiania Kunstforening, 1907
  • Christiania Kunstforening, 1909
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1914
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1925
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1943
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1936
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1960

Portretter

  • Selvportretter (olje 1909, -16, -25 og blyanttegning ca. 1884, alle privat eie)
  • Maleri utført av Nils Gude (1884, privat eie)
  • Tegning utført av Hans Ødegaard gjengitt i Verdens Gang oktober 1914

Litteratur

  • A.W. Scheel, Stamtavle over en familie Scheel med et tillæg omfattende nogle cognatiske sidelinier, København, 1870
  • A. Aubert, Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 88
  • J. Thiis, Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 357
  • A. Aubert, Die norwegische Malerei im 19. Jahrhundert 1814 bis 1900, Leipzig, 1910, s. 78
  • Norske malere, (Kristiania, 1912, s. 17 (ill.)
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 227
  • Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 782
  • C. Laurin, E. Hannover, J. Thiis, Scandinavian Art, New York, 1922, s. 571, 574
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 20, s. 1064
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, s. 490-91
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-, Leipzig, 1935, bd. 29, s. 597-98
  • S. Willoch, Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, Oslo, 1936, register s. 222, 212
  • S. Willoch, Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 156, 158, 176
  • L. Østby, Das Bildnis in Norwegen, Hamburg, 1937, s. 69
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1937, s. 450
  • E. Lexow, Norges kunst, Oslo, 1942, s. 287
  • S. Willoch, Signe Scheel, Konstrevy, Stockholm, 1943, hefte 1-2, s. 15-17 (ill.)
  • U. Meyer, Norske kvinner, 150 portretter, Oslo, 1943, s. 85 (ill.)
  • U. Meyer, Norske mødre, Oslo, 1945, s. 93 (ill.)
  • H. Gran Og R. Revold, Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 51, 60-61 (ill.), 82
  • H. Stenstadvold, Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900-1919, Oslo, 1946, s. 186 (ill.), 190-91
  • H. Stenstadvold, Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 28 (ill.)
  • T. Refsum, Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948, s. 66-68
  • H. Alsvik Og L. Østby, Norges billedkunst, Oslo, 1951, bd. 1, s. 352-54 (ill.)
  • J. J. Grimelund Og O. Flønes, Trondhjems Kunstforening 1845-1945, Trondheim, 1955, s. 180, 264
  • H. Vollmer, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1958, bd. 4, s. 178
  • M. Schulerud, Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, s. 286
  • O. Mæhle, Streiftog og glimt, Oslo, 1960, register s. 156 og s. 143, 145, 148 (ill.)
  • Lexikon för konst, Stockholm, 1960, bd. 3, s. 1321
  • O. Rønning Johannesen, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 150
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register s. 396 (ill.)
  • H. Alsvik, Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen, 1967, register s. 290 og s. 278 (ill.)
  • Lillehammer Bys malerisamling årbok, 1963-1968, s. 51
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 936
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 127, 244
  • Kvinnen og Kunsten, Oslo, 1975, s. 15, katalog Kunstnernes Hus
  • E. Bénézit, Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 9, s. 352
  • L. Østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 151
  • Hedmark. Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, s. 255
  • K. Nilsen, Blant kunstnere i det gamle Asker, Asker, 1979, s. 140
  • Norges kulturhistorie, Oslo, 1980, bd. 5, s. 253-54
  • Kunstnernes Hus 1930-1980, Oslo, 1980, s. 189, 202
  • AGL, Oslo, 1980, bd. 10, s. 298
  • K. Berg, i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 200-03 (ill.)
  • Vest-Oppland og Valdres. Bygd og by i Norge, Oslo, 1982, s. 310-11 (ill.)
  • A. Wichstrøm, Kvinner ved staffeliet, Oslo, 1983, register s. 176, Aviser og tidsskrifter
  • Aftenposten, 25.05.1901
  • Aftenposten, 14.10.1901
  • C.W. Schnitler, Aftenposten, 02.10.1906
  • C.W. Schnitler, Aftenposten, 29.09.1907
  • C.W. Schnitler, Aftenposten, 20.10.1907
  • C.W. Schnitler, Aftenposten, 25.10.1908
  • C.W. Schnitler, Aftenposten, 12.12.1909
  • Chr. Krohg, i Dagens Nyt, 23.12.1909
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 20.12.1912
  • Morgenbladet, 26.02.1913
  • Morgenbladet, 29.04.1913
  • Aftenposten, 25.04.1914
  • B. Ring, i Urd, (Kristiania, 06.06.1914
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 21.06.1914
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 24.06.1914
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 21.10.1914
  • Husmoderen, (Kristiania, 01.08.1914
  • Aftenposten, 16.10.1914
  • Aftenposten, 23.10.1914
  • H. Sørensen, i Tidens Tegn, 25.10.1914
  • A. Harbitz, i Verdens Gang, 25.10.1914
  • Mitt Blad, 21.11.1914, hefte 8
  • Husmoderen, (Kristiania, 21.11.1914
  • Bergens Aftenblad, 24.11.1914
  • Aftenposten, 11.04.1915
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 19.04.1915
  • Göteborg Handels- och Sjöfartstidende, 14.05.1915
  • Tidens Tegn, 17.05.1915
  • Aftenposten, 17.06.1915
  • Morgenbladet, 05.10.1915
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 12.10.1915
  • C.W. Schnitler, i Aftenposten, 14.10.1915
  • D. Engelhart, i Morgenbladet, 13.11.1915
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 05.12.1915
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 09.10.1916
  • Aftenposten, 27.02.1917
  • Verdens Gang, 16.03.1917
  • Morgenbladet, 18.03.1917
  • Aftenposten, 24.04.1917
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 15.10.1917
  • S. Onsager, i Tidens Tegn, 27.10.1917
  • K. Haug, i Aftenposten, 27.10.1917
  • Nationen, 20.11.1920
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 23.11.1920
  • K. Haug, i Aftenposten, 23.11.1920
  • Morgenbladet, 26.11.1920
  • J.H. Langaard, i Tidens Tegn, 07.03.1925
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 07.03.1925
  • K. Haug, i Aftenposten, 10.03.1925
  • B. Moss Johnsen, i Morgenposten, 12.03.1925
  • E. Werenskiold, i Tidens Tegn, 13.03.1925
  • Morgenbladet, 29.01.1931
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 29.01.1931
  • Tidens Tegn, 20.02.1936
  • Arbeiderbladet, 20.02.1936
  • Morgenbladet, 21.02.1936
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 26.02.1936
  • R. Bull Hansen, i Arbeiderbladet, 28.02.1936
  • E. Christie Kielland, i Norsk Tidend, 28.02.1936
  • B. Moss Johnsen, i Morgenposten, 29.02.1936
  • S. Willoch, i Aftenposten, 02.03.1936
  • F. Wankel Maseng, i Asker og Bærums Budstikke, 02.03.1936
  • J.H. Langaard, i Morgenbladet, 09.03.1936
  • R. Aulie, i Tidens Tegn, 10.03.1936
  • T. Torsteinson, i Dagbladet, 21.10.1936
  • Urd, Oslo, 1936, hefte 10, s. 293-94 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1936, s. 60 (ill.)
  • Fritt Folk, 27.01.1943
  • Nationen, 28.01.1943
  • R. Hermann, i Deutsche Zeitung, 28.01.1943
  • Asker og Bærums Budstikke, 29.01.1943
  • B. Moss Johnsen, i Morgenposten, 29.01.1943
  • A. Durban, i Morgenbladet, 01.02.1943
  • K. Kaxrud, i Dagbladet, 01.02.1943
  • Urd, Oslo, 1943, hefte 6
  • Aftenposten, 19.11.1960
  • F. Nielssen, i Dagbladet, 23.11.1960
  • A. Durban, i Morgenposten, 23.11.1960
  • A. Kværnum, i Velgeren, 27.11.1960
  • J.F. Michelet, i Verdens Gang, 29.11.1960
  • R. Revold, i Aftenposten, 02.12.1960
  • S. Ellingsen, i Vårt Land, 10.12.1960
  • L. Wilkens, i Norsk Damebl., Oslo, 04.01.1961
  • I. Bruu, i Fredriksstad Blad, 06.05.1978
  • E. Moestue Bugge, i Aftenposten, 24.06.1982
  • H. Flor, i Dagbladet, 09.07.1982
  • A. Durban, i Norges Handels og Sjøfartstidende, 09.07.1982
  • Morgenavisen, 14.01.1983
  • I. Kalvig, i Jærbl., 06.03.1983
  • R. Hamran, i Agderp., 04.02.1984

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, Brevsamlinger nr. 98 og 563
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, Oslo Kunstforening korrespondanse
  • Riksarkivet Og Statens Håndverks Og Kunstindustriskole, Oslo, Stipendiesøknader