P.s utvikling som maler viser ham som en utpreget kolorist. Fra de første års naturalistiske bilder har han senere arbeidet målbevisst med å utvikle et maleri basert på fargen alene. På utstillingen i Trondheim Kunstforening i 1950 viste han perioder i denne utvikling med enkelte sterkt abstraherte landskaper og et helt nonfigurativt bilde, Eventyrnatt (1948). Men hovedtendensen på utstillingen var lett ekspressive bilder der han eksperimenterte med formale problemer. Utover i 50-årene fortsatte P. å løse opp naturformene, særlig i stilleben og interiør- og figurbilder, malt i en varm, ofte glødende koloritt. Fra disse årene har han også hatt en produksjon av små, men gjennomreflekterte akvareller og gouacher hvor han har utprøvd de forskjellige faser av sitt billedspråk. Fargeholdningen har variert fra sterke kontrastfarger til mykere klanger og overganger.Etter en periode med både mer figurative bilder og miniatyrbilder i en såkalt koloristisk ekspresjonisme, presenterte S. i 1980 et helt nonfigurativt formspråk. Rene fargeflater står mot hverandre eller skilles av linjer som ofte er smale bånd med egenfarge. Koloritten har nå mindre av naturens fargeskala i seg.