W. var virksom i Bergen i 1704 da han utførte æresporten til Frederik 4s besøk. Han nøt stor anseelse som "en dygtig og i mahlerkunsten erfahren Mester". W.s navn er særlig knyttet til to altertavler, Korskirkens (1731) og St. Jørgens (1733), og til æresporten som ble reist i byen til Christian 6s besøk i 1733. St. Jørgens kirkes altertavle og to av maleriene fra Korskirkens tavle er bevart, arbeidskontraktene er også i behold. Korskirkens tavle var ferdig fra snekkerens og bilthuggerens hånd da avtale ble inngått om bildene og stafferingen. W. laget utkastet til St. Jørgens kirkes tavle, mens snekkeren og bilthuggeren forpliktet seg til å arbeide etter hans tegninger. De to øverste bildene fra Korskirkens tavle, Korsfestelsen og Oppstandelsen er bevart, de to andre ble fjernet i 1806. Om det nederste skrev J. C. Dahl at det hadde "en herlig Lysvirkning". I det dramatiske oppstandelsesbildet er kontrasten mellom lys og skygge særlig iøyenfallende. Figurtegningen har myke overganger, og fargene i figurenes klesdrakt er stemt harmonisk sammen med den brunlige bakgrunnen. St. Jørgens-tavlens oppbygging i to etasjer tyder på at W. kjente tidens arkitekturteoretiske skrifter, bl.a. Leonhardt Sturms verk (Augsburg 1718). St. Jørgens-tavlens malerier er av dårligere kvalitet, scenene har ikke den samme clair-obscur-virkning og klærne faller påfallende slapt omkring figurene. Kontrakten tyder imidlertid på at maleren er den samme, selv om det ikke kan utelukkes at W. delegerte malerarbeid til andre. Til den kongelige æresport leverte W. et utkast som ville komme på 770 riksdaler. Da dette syntes for dyrt, ble utkastet skaffet fra annet hold. Men W. påtok seg dekorasjonsarbeidet for 400 riksdaler. Et stort ovalt maleri, Dyden, fikk plass i porthvelvet. Det fremstilte en kvinne sittende i skyene med føttende på en globus. Dette bildet var polykromt, mens de andre 5 alen høye allegoriske figurene var malt i grisaille. Det kongelige våpenskjold var satt over begge sider av portåpningen.