Sidsel Tone Berntsberg

Allerede før B. hadde fullført sin utdannelse ved Akademiet, debuterte hun på Vinjeutstillingen i 1971. Siden dengang har hun deltatt på atskillige utstillinger, bl.a. Vinjeutstillingen i 1972, Høstutstillingen i 1974 og 1975 med henholdsvis Trond og Ungdom i steingods og Gutt og Ungdom i gips. Juniutstillingen i Kunstnerforbundet i 1974 gav B. den første anledning til å vise en større samling arbeider, hele 11 skulpturer i materialer som gips, terrakotta og steingods. I tillegg stilte hun ut tegninger og akvareller, bl.a. Døde fugler, en tradisjon hun også senere har holdt ved like. Separatutstillingen i Galleri Tanum høsten 1976 betegnet B.s egentlige gjennombrudd som billedhugger. Realisme både i formspråk og motivvalg dominerte utstillingen. Arbeidene bar et lett skisseaktig preg, modellert i en grov, impresjonistisk teknikk, som f.eks. kvinneskulpturen En frisk vind. B. stilte også ut en bemalt pikebyste (innkjøpt av Norsk kulturråd) og trakk dermed de ekstreme konsekvenser av et naturalistisk formspråk og gjenopptok tradisjonen fra 1880- og 90-årene med bemalte kvinnebyster. Denne teknikk har B. senere utviklet til et av sine kjennetegn som billedhugger. På hennes separatutstilling i Galleri Tanum vinteren 1978 var omtrent halvparten av de utstilte arbeidene bemalte. Dette synes også å ha sammenheng med bruken av betong som materiale. Hun veksler mellom å gi dette grove materiale en ensfarget bemaling som ligner bronse, eller en flerfarget i pakt med naturalismens krav. Motivkretsen omfatter hovedsaklig kvinnefigurer, og fordeler seg mellom skildringer av prostituerte og av jordnære og sensuelle kvinner med langt flommende hår, store bryster og brede hofter. Mer enn en psykologisk skildring synes B. å ville formidle et bredere poetisk innhold som rommer elementer av kvinnelig fruktbarhetsdyrkelse, eks. Kvinne I. Temaet omfatter også kvinnen som skapende kunstner, eks. Billedhugger. B. arbeider hovedsakelig i lite format. Hun synes å søke en blokkmessig, sluttet form hvor figurer i hvile er skildret i et frontalplan. B. har også etablert seg som en dyktig portrettør, slik vi ser det bl.a. i minnemedaljene av Kong Haakon og Dronning Maud og maleren Edvard Munch. Hun har dessuten laget større portrettbyster som den av oberst Eriksen (1975) i Badeparken i Drøbak.