S. debuterte i Oslo i 1959 med bilder fra Nord-Norge og Hellas, landskaper, figurbilder og portretter preget av malerglede og et personlig og sikkert fargeinstinkt. Hennes maleri hadde i årene 1950–58 utviklet seg fra et relativt realistisk uttrykk til en viss abstraksjon av motivet, med mellomstadier av rene naturopplevelser i en malerisk dekorativ omforming. Hun var først og fremst opptatt av fargens egenverdi og psykologiske uttrykksmuligheter, gjerne på bekostning av naturformene. Fra begynnelsen av 60-årene førte arbeidet med form og komposisjon over i et rent abstrakt formspråk, som S. siden gjennomgående har holdt fast ved. De siste årene har hun også arbeidet med grafikk.