G. vokste opp i Verdal. Først som 27-årig håndverker bestemte han seg til å bli kunstmaler. De første år etter debuten på Høstutstillingen 1899 malte han gjerne dystert realistiske gatepartier og interiører fra Kristianias østkant, sammen med Ivar Lund, Hans Ødegaard, Anders Svarstad m.fl. Vinteren 1905–06 ble han kjent med Henrik Sørensen på Colarossi og gikk fra da av inn i kretsen av Sørensens kamerater i Kristiania og på Lillehammer. Etter elevtiden hos Krohg 1907 lysnet koloritten, slik det sees i Utkant av Paris (1908), et morsomt komponert vårbilde med en uryddig fasaderekke bak en inngjerdet hage. Fra følgende år kjennes en del saftiggrønne landskaper fra Hemsedal, solide om ikke særlig spennende arbeider som røper beundring for især Gerhard Munthes maleri. Oppholdet hos Matisse vårsemesteret 1910 fikk stor betydning for G.s utvikling. Hans naturalistiske uttrykksform ble beriket gjennom en nyutviklet sans for formers og fargers egenverdi. Noen direkte innflytelse fra Matisse lar seg knapt nok spore i hans bilder, derimot er impulser fra Cézanne ganske iøyenfallende. I det vakre lille bildet Vinberg (Bergen Billedgalleri), antagelig malt i Italia vinteren 1911–12, er koloritten ren og kraftig, formen fast og "muret". Fargen er omhyggelig satt på med korte, diagonalt stilte penselstrøk. Komposisjonen røper en ny sans for enkelhet, ro og stabilitet, i et bevisst, om ikke så radikalt brudd med naturalismen. På Høstutstillingen 1912 fikk G. sitt store gjennombrudd som kunstner med bildet Akt (1912). Den rødmende ungpiken på det fargerike divanteppet er meget fint tegnet og karakterisert, og inntrykkene fra det radikalele franske maleri virker helt assimilert. Også 1913–14 ble rike år for G. som kunstner. Bl.a. malte han frodige hagebilder fra Son med et lett dekorativt tilsnitt og frisk penselføring. I 1914 markerte G. seg blant "De 14" på Jubileumsutstillingen i Kristiania som en av de solide bærende krefter innen det nye norske maleri. I løpet av krigsårene kom han imidlertid til å øke sin produksjon ut over det kunstnerisk forsvarlige, og hans landskaper, interiører og stilleben fikk ofte et noe søtlig, effektbetont preg. Dette medførte negative reaksjoner fra kritikernes side, og G.s bane tok fra nå av en uheldig vending. Hans senere produksjon bidrog til at kvalitetsarbeidene fra 1910–14 etter hvert ble glemt. Først på utstillingen "De 14 femti år etter" i 1964 ble han på ny trukket fram i lyset.
maler
Severin Grande
Faktaboks
Severin Grande
- Født
- 8. november 1869, Verdal
- Død
- 13. juni 1934, Oslo
I kjøkkenet, 1905. Nasjonalmuseet,
.
Lisens:
fri
Sommer, 1929. Nasjonalmuseet,
.
Lisens:
fri
Kunstnerens hustru, 1918. Nasjonalmuseet,
.
Lisens:
fri
Oppstilling med krukker og blomster, 1928. Nasjonalmuseet,
.
Lisens:
fri
Familierelasjoner
Sønn av
- Sakarias Nielsen, husmann
- Ingeborg Anna Johnsdatter
Gift med
- Sara Victoria Grande (f. 1896)
Utdannelse
- Den kgl. Tegneskole 1896, arbeidet samtidig på Eyolf Soots malerskole
- elev av Erik Werenskiold og Harriet Backer
- Académie Colarossi i Paris vinteren 1905–06
- innom Zahrtmanns malerskole i København våren 1906
- Académie Colarossi under Chr. Krohg høsten 1907
- elev av Henri Matisse i Paris våren 1910
Stipender, reiser og utenlandsopphold
- Finnes legat 1901 og 1902
- Schäffers legat 1904 og 1905
- Statens stipend 1907 og 1908
- I tillegg til Parisoppholdene nevnt ovenfor malte han sommeren 1908 i Bretagne og drev vinteren 1908–09 museumsstudier i Paris og Italia. Vinteren 1911–12 var han i Italia og Sør-Frankrike sammen med Henrik Sørensen og Per Deberitz, mens han tilbrakte vinteren 1913–14 i Marseilles-trakten sammen med Axel Revold
- 1922/23 igjen i Paris
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Nasjonalgalleriet, Oslo
- Oslo Bymuseum
- Oslo kommunes kunstsamlinger
- Lillehammer Bys malerisamling
- Trondheim Faste Galleri
- Christianssands Faste Galleri
- Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
- Bergen Billedgalleri
Utstillinger
Kollektivutstillinger
- Høstutstillingen, Oslo, 1899
- Høstutstillingen, Oslo, 1901-1907
- Høstutstillingen, Oslo, 1909-1912
- Høstutstillingen, Oslo, 1915
- Høstutstillingen, Oslo, 1919
- Høstutstillingen, Oslo, 1921-1933
- Norska konstnärers arbeten, Stockholm (Kungl. Akademien), 1904
- De seks, Göteborg og København, 1911
- Den norske utstilling, Helsinki, 1911
- Norwegische Künstler, Wien, 1912
- De 14, Jubileumsutstilling, Kristiania, 1914
- San Francisco-utstilling, 1915
- Nutida norsk konst, Stockholm, 1917
- Landsutstilling, Trondheim, 1930
- De 14 femti år etter, Oslo Kunstforening, 1964
- Matisse-elevene, Oslo Kunstforening, 1970
Separatutstillinger
- Kristiania Kunstforening, 1906
- Kristiania Kunstforening, 1909
- Kunstnerforbundet, Oslo, 1911
- Kunstnerforbundet, Oslo, 1913
- Kunstnerforbundet, Oslo, 1917-1918
- Trondheim Kunstforening, 1918
- Stavanger Kunstforening, 1919
- Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
- Drammens Kunstforening, 1920
- Kunstnerforbundet, Oslo, 1923
- Kunstnerforbundet, Oslo, 1924
- Oslo Kunstforening, 1929
- Kunstnerforbundet, Oslo, 1931
- Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1934
Portretter
- Hans Ødegaard: Kunstnergruppe, 1905, lengst til høyre (Drammens Faste Galleri)
Litteratur
- Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, s. 410
- Sørensen, H., Ung norsk malerkunst. En kort orienterende oversikt, Det tyvende aarhundrede, (Kristiania, 09.1910, s. 20
- Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 08.05.1911
- Halvorsen, W., Kunst og unge kunstnere, Kunst og Kultur, 1911, s. 264 (ill.)
- Petersen, C.V., Ung norsk Malerkunst, Tilskueren, København, 1911, s. 411
- Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 86
- Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 18.09.1913
- Moselius, C.D., Nyare norsk konst, II. De 14, Tidskriften Konst, Stockholm, 1914, s. 113
- Lexow, E., De 14, Kunst og Kultur, 1914-1915, s. 58–59
- Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 01.09.1917
- Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 05.11.1918
- Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 01.09.1920
- Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1920, bd. 10, s. 34
- Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1921, bd. 14, s. 504–505
- Moss Johnsen, B., i Morgenposten, 17.04.1923
- Haug, K., i Aftenposten, 21.11.1924
- Thiis, J., i Norsk kunsthistorie, (Kristiania, 1927, bd. 2, s. 520
- Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1929, bd. 4, s. 564
- Ingebretsen, E., In memoriam, Kunst og Kultur, 1934, s. 191
- Nygård Nilssen, A., Næringslivet i norsk kunst, Kunst og Kultur, 1934, s. 234, 242
- Kunst og Kultur, 1935, s. 68–69 (ill.)
- Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, s. 191, 196 (ill.)
- Lødrup, H. P., Dalen og byen. Fra Lillehammers kunstnerliv, Kunst og Kultur, 1940, s. 100
- Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 95, 104 (ill.)
- Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Oslo, 1946, register s. 254
- Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, 1953, bd. 2, s. 82
- Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 291
- Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register s. 655
- Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 8, s. 31
- Werenskiold, M., Matisse-elevene. Ekspresjonismens gjennombrudd i Norge 1908–1914, 1970, s. 8, 13, 37–39, katalog Oslo Kunstforening
- Werenskiold, M., Henri Matisse og hans norske elever, Trondhjems Kunstforenings årberetning, 1970, s. 10, 11, 18
- Kunst og Kultur reg 1910–67, Oslo, 1971, s. 85, 201
- Werenskiold, M., Henri Matisse et la peinture norvégienne, La Revue Francaise de l'Élite Européenne, Paris, 01.1971, s. 38
- Werenskiold, M., De norske Matisse-elevene. Læretid og gjennombrudd 1908–1914, Oslo, 1972, register s. 209
Arkivalia
- Universitetsbiblioteket/186, 1909, Brev S. Grande - H. Sørensen
- Universitetsbiblioteket/269, 1913-1914, S. Brun
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.