Helt fra barne- og ungdomsårene på Reinskloster og i Trondheim viste H. tydelige anlegg for tegning. Det er bevart små skissebøker, hovedsakelig med portretter i en følsom strek. Etter en kort tid hos Christian Krohg og et opphold i Paris, begynte hun på Harriet Backers malerskole. Dette skulle utvilsomt bli det viktigste i hennes kunstneriske utvikling. Det ble et elevforhold som skulle vare i mange år, men i kortere perioder og avbrutt av opphold i Paris og København. I 1896 reiste hun med sin lærer til Østerdalen der hun malte landskap og interiør fra bondestuer i Lilleelvedalen (Alvdal). I 1906–07 oppholdt H. seg i London for å studere miniatyrmaleri. Fra denne tiden stammer følsomme barneportretter og landskapsstudier fra Themsen. I årene fremover kom hun til å leve et stille og arbeidssomt liv bare avbrutt av malerturer til Alvdal, Nordfjord eller Røldal. Det var landskap og interiører som dominerte, men etterhvert fikk portrettet en større plass. Det var få store forandringer i hennes malemåte og oppfatning. Hun holdt fast ved en naturalisme som i de beste arbeidene kan være følsom og med en frisk og ren koloritt. Det er ingen stor spennvidde i hennes kunst, men den er gjennomarbeidet og kultivert. Styrken ligger først og fremst i en fin og sober tegning.