F. begynte å tegne og male i barndommen i Tromsø, og i elevtiden hos Harriet Backer bestemte hun seg for å ta videre utdannelse i Paris. Pga. dårlig økonomi kunne hun først reise dit i 1905 og ble der til 1921. I de første 10 årene av Pariseroppholdet arbeidet hun hardt med sitt maleri og utførte stilleben, portretter og landskaper i sen-impresjonistisk stil. Lærernes og det moderne kunstlivs nye retninger opptok henne nok, men gav ikke store utslag i egne arbeider. Tegningen er hennes styrke, mens koloritten er tung og utførelsen ullen. Overdreven selvkritikk gjorde at få arbeider ble fullført, og hun kom aldri så langt som til å stille ut, selv om hun flere ganger var påmeldt til Les Independants.
Møtet med ung-renessansens maleri i Firenze gjorde et sterkt inntrykk og forløste noe i hennes egen kunst. Hun malte sine beste bilder her, en serie enkle, friskt oppfattede stilleben. Kort etter oppgav hun imidlertid maleriet. Hennes siste bilde, et landskap fra Bretagne, er malt i 1918. Senere skapte hun seg en karriere som forfatter, under pseudonymet Cora Sandel.
Alberte og friheten (1931) inneholder en rekke verdifulle observasjoner om skandinaviske kunstneres liv i Paris, og maleren Liesel er til en viss grad talerør for F.s kunstsyn. Hun var bosatt i Sverige fra 1921.