S.-J. debuterte i 1923 i Oslo Kunstforening mens han gikk på Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Kristiania. Året etter begynte han på Revolds malerskole og kom inn i et miljø med unge engasjerte samfunnsbevisste malere. S.-J. var sommeren 1924 assistent for Revold ved utsmykkingen av Haslum kapell. Ved Henrik Sørensens hjelp reiste han til Paris i 1925, og ble elev av Per Krohg. Sammen med Per Rom fikk han i oppdrag å dekorere kafé Peer Gynt, et samlingssted for skandinaver i utlendighet. Tilbake i Norge arbeidet S.-J. sammen med Revold-elevene, bl.a. Harald Dal, Reidar Aulie, Willi Midelfart, Eyolf Nagell-Erichsen, Ole Mæhle, som stilte ut sammen i inn- og utland. Disse var kjennetegnet ved sin samfunnskritikk og politiske engasjement. Hos Revold tilegnet de seg en mørk og mettet koloritt, et nasjonalromantisk tilsnitt. Hos S.-J. kommer dette tydelig fram i bilder som Gravøl (1933, Nasjonalgalleriet, Oslo), Under Ekeberg (1939, Nasjonalgalleriet) og især i Fabrikkstrøk, Vinterdag Oslo (1939), med en mor og et barn i forgrunnen. I fabrikk- og bybildene er byen alltid stor og truende, med en undertone av sosial uro; menneskene er ofte ensomme og forsvarsløse. S.-J.s landskaper fra denne perioden er preget av en noe tung malemåte, mørk koloritt og mettede billedflater. Sommeren 1933 tilbrakte S.-J. i Telemark sammen med Henrik Sørensen, senere også med Kai Fjell og Reidar Aulie. I 30-årene bodde han hovedsakelig i Oslo, men var noen år i Sandefjord. Under krigen bodde han i Østerdalen. Her fant han et landskap og et formspråk som han senere holdt fast ved. Med et dypt følt engasjement i folks hverdagsslit tok han opp motiver som vårpløying og skogsarbeide. I løpet av disse årene fjernet han seg litt etter litt fra sosialrealismen, og ble hovedsakelig landskapsskildrer, en trofast og helhjertet friluftsmaler. Med en raskere, mer spontan malemåte enn tidligere fanget han stemninger, temperatur, lys og luft. S. kom ofte tilbake til landskapsmotiver fra Tolga i Østerdalen og traktene rundt Oslo. På sine mange reiser i syden utførte han en rekke akvareller og malerier med motiv fra Middelhavet, folkelivet eller stemningsskildringer fra landsbyene. På sine eldre dager utviklet S. en lys og skjær koloritt. Vinterbildene fra de siste årene er skinnende i sitt solfylte motlys med blå skygger over snøen. Det hastige penselstrøket ligger tynt på lerretet og dekker det knapt enkelte steder. S. har forkjærlighet for tregrensens bjerkekratt. Det er gjennomgående i en stor del av bildene og danner for- eller mellomgrunn i komposisjonen. Karakteristisk nok er S. sjelden opptatt av blå sommerhimler. Han foretrekker overgangene, skiftende vær og skiftende lys. S. har laget en rekke vårløsningsbilder hvor brun muld kommer tilsyne mellom snøklatter, eller sevje som stiger i vinterbare bjerkestammer og gir dem et fiolett skjær. Som grafiker har S. laget tresnitt og linosnitt. Det er ofte de samme motivene som i maleriene, med hovedvekt på landskaper og arbeidsliv. S.' bilder har utviklet seg fra samfunnsengasjement til lyriske naturskildringer. Kontrasten mellom hans ekspressive 30-talls bilder og de senere solfylte bildene med motiver fra snøviddene, er nok større enn hos noen av de andre Revold-elevene. S. har en stor og ujevn produksjon, men er på sitt beste en vár iakttager som fanger naturens umerkelige skiftninger med sin pensel. Som portrettmaler har S. hatt mange oppdrag.