Liv og virksomhet

L. studerte jus noen år før han begynte på Tegneskolen under Julius Middelthun. Den senklassisistiske stilretning han kom under innflytelse av på Tegneskolen skulle ytterligere forsterkes av L.s senere lærere i Dresden og München. Her arbeidet L. under vanskelige forhold. Han led av en usedvanlig sterk selvkritikk og slo i stykker de fleste arbeider han laget. Under oppholdet i København arbeidet han på Ipsens terracottafabrik, og fra dette år stammer sannsynligvis En sittende Volve (1878, terrakotta), en stillferdig, harmonisk figur av seersken fra norrøn mytologi, som han solgte til bl.a. Drammens Kunstforening. Fra 1879 var han hjemme i Kristiania igjen og utførte noen få arbeider, døpefont til Gjøvik og Tjøme kirker og de 4 hippogriffer på Nasjonalgalleriets takhjørner. I 1883 reiste L. til Paris, hvor han takket være stipendier kunne oppholde seg i 2 ½ år. Her møtte han den livsnære franske naturalismen med kunstnere som Jean Baptiste Carpeaux, Louis Ernest Barrias og Antonin Mercié. L. ønsket ikke flere akademistudier, men begynte å modellere etter levende modell. Han fant fram eldre skisser av en stående volve og modellerte en over to meter høy skulptur i løpet av 4 måneder. Vala, som den ble kalt, er blitt betegnet som et av den romantiske realismens sterkeste arbeider og, ved siden av Stephan Sindings Barbarkvinnen, norsk 80-årsnaturalismes betydeligste skulptur. Vala er fremstilt idet hun, manet fram av Odin, stiger opp av graven og forkynner gudenes undergang i Ragnarok. Den magre kvinnen står med lyttende, blinde øyne og armen løftet i en både avvergende og manende bevegelse. De enkelte realistiske detaljer, som f.eks. de dype øyenhuler, den magre armen og den senete halsen, gir sammen med den vekslende rytmen i figuren og draperifoldene et visuelt uttrykk for den uhygge som rommes i volvens spådommer. Skulpturen ble innkjøpt i gips av Nasjonalgalleriet, Oslo i 1886 og støpt i bronse i Paris 1890. Etter hjemkomsten fra Paris overtok L. Julius Middelthuns tidligere atelier, men kom ikke til å skape flere verk av betydning.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Niels Hansen, proprietær
  • Laurentze (laura) Henriette Lexow

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole under Julius Middelthun ca. 1870–72; elev av Ernst Julius Hähnel, Dresden en kort tid ca. 1875; kunstakademiet München under Max von Widnmann antagelig 1875-78; opphold i København med praksis på Ipsens terracottafabrik 1878.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1875–76; Statens reisestipend 1876, -77; stipend til fortsatt utdannelse i utlandet 1884–85; Opphold Dresden og München 1875–78; København 1878; studieopphold Paris 1883–86.

Stillinger, medlemskap og verv

Sekretær ved Skulpturmuseet Oslo 1882–84; medlem av Nasjonalgalleriets råd 1896–1908, det siste år som formann; medlem av særråd for det tidligere Skulpturmuseet Nasjonalgalleriet, Oslo 1904–08; teknisk konsulent Nasjonalgalleriet, Oslo 1904–08; teknisk konservator ved Nasjonalgalleriets skulptur- og avstøpningsamling 1908–19; medlem av juryen i konkurransen om Abel-monumentet 1902–03; Camilla Collett-monumentet 1906; Eidsvoldsmonumentet 1907; Svend Foyn-monumentet 1914.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • 4 hippogriffer, Nasjonalgalleriets takhjørner (ca. 1880)
  • Døpefont i Gjøvik og Tjøme kirker (ca. 1880)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Den nordiske Industri- og Kunstudst., København, 1872, 2 ganger mellom
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1875
  • Christiania Kunstforening, 1880

Portretter

  • Portrett gjengitt i Folkebladet Kristiania 1887, s. 65
  • Maleri utført av Harald Brun gjengitt i Tidens Tegn 18.1.1919

Litteratur

  • Jæger, H., i Folkebladet, (Kristiania, 1887, s. 65–66, 110 (ill.)
  • Thiis, J., i Norge i det nittende aarhundrede, (Kristiania, 1900, bd. 1, s. 424
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1905, bd. 3, s. 31–32 (ill.)
  • Studentene fra 1866, (Kristiania, 1916, s. 45
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1920, bd. 10, s. 856
  • Vidalenc, G., L'art norvégien contemporain, Paris, 1921, s. 43
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1923, bd. 16, s. 10
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 310–16 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5, s. 402–03
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, s. 122–23
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 90, 179
  • Durban, A., Norsk skulptur gjennom hundre år, Oslo, 1942, s. 36–37 (ill.)
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 291–92 (ill.)
  • Gran, H., Billedhuggeren Julius Middelthun og hans samtid, Oslo, 1946, register
  • Bonytt, 1948, s. 49
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 344–45 (ill.)
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 108, 113 (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, s. 88, 109
  • Brenna, A., Billedhuggeren Ingebrigt Vik, Oslo, 1967, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 12, spalte 408
  • Kunst og Kultur reg 1910–67, Oslo, 1971, s. 220
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 638
  • Buskerud, Oslo, 1977, s. 276, Bygd og by i Norge
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 152–53, pl. 62
  • Wennberg, B., French and Scandinavian Sculpture in the Nineteenth Century, Stockholm, 1978, s. 64–65, 68 (ill.)
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s. 487 (ill.)
  • Tone Wikborg i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 323–24 (ill.)
  • Aftenbladet, 19.12.1874
  • Aftenbladet, 06.07.1875
  • Aftenbladet, 06.07.1876
  • Aftenbladet, 09.06.1880