Store norske leksikon

Sønvis Olssønn Holemoen

  • gårdbruker
  • rosemaler

Liv og virksomhet

H. vokste opp i hjembygda. Gårdbruker på Tynset ble han som følge av ekteskapet. Han ble en av Østerdalens mest markante og produktive rosemalere. Det er funnet arbeider i hjembygda fra ca. 1800, da han dekorerte med rankemaling og blomster i tradisjonen etter Solan J. Østgaard. Han nyttet dalførets stil med rosett- og andre enkle stempelmotiv, gjerne kombinert med rutenett, trelandskap, blomsterdekor, geometriske motiv og marmorering. Rankemalingen ble benyttet særlig på kister, skap og hestegreier. Hans ranker er spinkle og satt sammen til symmetriske ornamenter. Rosett- og rutemotivet er vanlig på kister. Landskapsmalerier fins først og fremst på speil- og fyllingsflater på skap, dører og i høysetemalerier, oftest i blått. Under innflytelse av svensk "dalmålning" finner vi fra ca. 1820 et flerfarget maleri på hvit bunn, med bygninger som del av landskapet. Han har lånt detaljformer fra Jufwas Anders Erssons (1757–1834) og Ifwares Daniel Anderssons (1799–1870) arbeider, men helhetsbildet er selvstendig. Det mangefargede landskapsmaleri med arkitekturmotiv ble vanlig i Nord-Østerdalen.

H. restaurerte en gjestestue på Sønvisgård, Narjordet (Sønvisstua, 1807, Glomdalsmuseum), dekorerte stuer og soverom i hovedbygningen på Odden, Narjordet (1822, 1826, fredet) og på Holm, Os (1822, 1826, fredet), en loftstue på Holm (1826), en østerdalsstue i Beitrusten, Folldal (1823, flyttet, fredet), en østerdalsstue på Døljogard, Tolga (1827, flyttet), rom i hovedbygningen i Holøyen søndre, Holøyen (1828, revet), og en østerdalsstue på Nordmoen, Fåset (1830). H. har dekorert flere stuer i Nord-Østerdalen. Rommene har brunrødt fotpanel med mettet gult, blekrødt eller lyst grønt panel over. Listverket er krafitg markert, gjerne med marmorering. I 1826 malte han en innskrifttavle for Tynset kirke. Som mange østerdøler reiste han nordover på 1830-tallet og var virksom i Bardu på slutten av sitt liv. Produksjonen der er ukjent.

H.s rankeornament og landskap er små komposisjonelle mesterverk i enkel oppbygging. Maleriet er sterkt stilisert. Dekoren har enkle motiver og få farger i intens sammensetning. H. var den ledende maler i Nord-Østerdalen i sin tid ved siden av Beitdokken, men hadde større produksjon enn han. Simen A. Hodalsgjelten, Hodalen, var den av etterfølgerne som plasserte seg nærmest i mesterens fotspor. Flere av H.s etterkommere har arbeidet som malere, men produksjonen er ikke undersøkt.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Sigrid Estensdatter
  • Ole Sønvissønn Høisen, gårdbruker, skredder (1758 - 1827)

Gift med

  • 1808-1838 med Marit Olsdatter Sandvold (f. 1778)

Utdannelse

Trolig elev av Solan Jonssønn Østgaard, Dalsbygda.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Sønvisstua (1807, mindre partier malt av H.), Glomdalsmuseum Elverum
  • Tylldalen bygdemuseum

Litteratur

  • Østgaard, N. R., En Fjeldbygd, Elverum, 1956, s. 129-130 (1.utg. Christiania 1851)
  • Meyer, J., Fortids Kunst i Norges Bygder. Østerdalen I, Oslo, 1934, s. 23 (ill.), 25 (ill.), 38-42, 44 pl. X-XII (ill.)
  • Asker, R., Kunstarbeid og håndverk, Glåmdal, Bergen, 1942, s. 155, Norske bygder, bd. 5
  • Meyer, J., Kunsthåndverket ved Glåmas kilder, i T. Grue: Os i Østerdalene, Røros, 1943, s. I`L-`LII
  • Streitlien I. A., Tynset bygdebok, Elverum, 1972, s. 92-94
  • Anker, P., Folkekunst i Norge, Oslo, 1975, s. 190
  • Anker, P., Rácz, I., Norsk folkekunst, Oslo, 1975, s. 26
  • Ellingsgard, N., Norsk rosemåling, Oslo, 1981, s. 85, 86 (ill.), 87

Arkivalia

  • Kvilhaug, I. Reitan, Dekorativt interiørmaleri i hjemmene i Os og Tolga fra 1740- til 1840-tallet, Universitetet i Trondheim, 1980, s. 55, 86, 87, 90–92, 108–17, 120–22, 130–32, 139–48, 156, 167, 170, 178–80, katalogdel s. 6, 7, 34–46, 69, 73–75, 85, 90, 93, 95 (ill.), dr. ing. avh.
  • Kvilhaug, I. Reitan, Dekorativt interiørmaleri i hjemmene i Os og Tolga fra 1740- til 1840-tallet, Norges Tekniske Høyskole, 1980, s. 55, 86, 87, 90–92, 108–17, 120–22, 130–32, 139–48, 156, 167, 170, 178–80, katalogdel s. 6, 7, 34–46, 69, 73–75, 85, 90, 93, 95 (ill.), dr. ing. avh.