Liv og virksomhet

Barbarer. 1914. Digitalt Museum

Rudolph Thygesen/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

T. vokste opp i Kristiania som den nest yngste av fem søsken. Hans far var prestesønn fra Danmark, kom til Norge som ung for å gå i handelslære og bygde opp en solid handelsvirksomhet. En utstilling av Edvard Munch ble bestemmende for T.s beslutning om å søke malerutdannelse. Harriet Backer, som han var elev av i forskjellige perioder fra 1899-1907, ser ut til å ha vært den eneste lærer som hadde betydning for ham i ungdommen. Hans tidligste produksjon vet vi imidlertid lite om da han tilintetgjorde en rekke bilder malt før 1904. Det er mulig han debuterte på De unges utstilling, Kristiania i 1904. Portrettet Klara (1906, privat eie) og Vinter i Biri (1906, Lillehammer Bys malerisamling) viser tilknytning til nyromantikken. I 1906 var T. i Paris hvor han var meget sammen med bl.a. Oluf Wold-Torne, Henrik Sørensen, Jean Heiberg og Severin Grande. I 1907 var T. representert på De unges utstilling med seks bilder. Samme år debuterte han på Høstutstillingen med Syk pike (1907, Trøndelag Kunstgalleri), der modellen er hans kone Klara. Både komposisjon, koloritt og teknikk vitner om interesse for Edv. Munchs Det syke barn (1885-86, Nasjonalgalleriet, Oslo), men i bildenes stemningsinnhold er det intet felles. Også andre bilder røper tilknytning til Munchs kunst i forskjellige perioder. Med Sommer (1907, Nasjonalgalleriet) tok T. opp et tema som han arbeidet med resten av livet, mennesket i naturen. Bildet viser at T. nå interesserte seg for impresjonismen, slik det også fremgår av På steingjerdet (1908, Nasjonalgalleriet). Sommeren 1908 var T. på Lillehammer, sammen med bl.a. Henrik Sørensen og Einar Sandberg, og februar 1909 holdt de tre utstilling sammen i Christiania Kunstforening. Sørensen hadde noen måneder før vært elev hos Matisse i Paris. Sommeren 1909 malte T. Syrintrær i blomst (privat eie) som vitner om fornyelse i formoppfatning og økt intensitet i koloritt, uten at det er mulig å fastslå om det skyldes innflytelse fra Matisses teorier eller annen påvirkning, f.eks. Die Brück-es utstilling hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo mai 1908.

Våren 1910 var T. igjen i Paris. I motsetning til vennene søkte han ikke til Matisses akademi, men valgte Colarossi hvor han antagelig hadde Jules Renard som lærer. En liten skisse, Blomstrende frukttre, Robinson (Lillehammer Bys malerisamling), som må være malt under dette oppholdet, viser en radikal endring i uttrykksmåte med vekt på det umiddelbare maleriske uttrykk. Det er mulig den nye frihet overfor naturen skyldes impuls fra fauvismen. Vår i haven (1911, Lillehammer Bys malerisamling) med en stemning av fruktbarhet, morsglede og stille ro vitner om at inntrykk fra norsk og fransk kunst har smeltet sammen i T.s eget kraftige og personlig pregede språk med velutviklet sans for de maleriske virkemidler. En tendens til en dekorativ oppfatning av motivet forsterkes i f.eks. Vårstemning (ca. 1911, privat eie), Dekorativt veggfelt (1911, privat eie), Bekken, Eggedal (1912, privat eie) og Sommer i Eggedal (1912, privat eie), og røper gjennom koloritt, form og komposisjon impulser fra Paul Gauguins maleri. I januar 1912 hadde T. sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet. Den sikret ham en solid posisjon som en av foregangsmennene i kampen mot naturalismen. Samme år reiste T. gjennom Tyskland til Italia hvor han også oppholdt seg våren 1913, og bl.a. besøkte Firenze, Siena og Roma. Damen i grønt fra Monte Pincio (1913, privat eie) viser igjen endring i malemåte. Synsinntrykket er abstrahert, og de forskjellige billedelementer er satt mot hverandre som store flater i kontrasterende farger. Helt siden Høstutstillingen 1909 var Thygesen assosiert med de norske Matisse-elevene, og ved Jubileumsutstillingen i 1914 stilte han ut sammen med disse og andre utbrytere i De 14s paviljong. Hans Farvesymfoni III (1914, Lillehammer Bys malerisamling) vakte forargelse. Det er en stor komposisjon med nakne og påkledde figurer og noen kattelignende dyr under fyldige trekroner som stemningsmessig kan ses i sammenheng med Gauguins Hvor kommer vi fra, hvem er vi, hvor går vi (1897). Uten bruk av illusjonsskapende perspektiv og skygger, men ved bevisst bruk av koloritt og formale elementer har T. skapt en original flatekomposisjon hvor vi opplever dybde og rom i forskjellige plan. Sittende akt (1914, privat eie), med en brutal figurtegning, tyder på at T. på reisen gjennom Tyskland i 1912 har sett arbeider av Die Brückes kunstnere. For øvrig vitner f.eks. Mimi (1914, privat eie), Gerda (1915, Nasjonalgalleriet) og Barbarer (1915, Nasjonalgalleriet) om forståelse for Matisses dekorative flatemaleri. Leda med svanen (1915, Rolf Stenersens Samling) fremstiller i følge et intervju med T. den sunne og den perverse kjærlighet og sjalusi og har etter alt å dømme bakgrunn i egne ekteskapelige problemer.

I Stormbølgen (1916-17, privat eie) og Huset, Stabekk (1918, privat eie) ses en tendens til abstraksjon som skiller seg fra tidligere bilder. Det er mulig denne tendens avspeiler en impuls fra Kandinskys utstilling hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo i 1916. I Skogsinteriør (ca. 1919, privat eie) er motivet forvandlet til et abstrakt flatemønster som må ses i sammenheng med den analytiske kubisme. Fra oktober 1919 til mai 1920 var T. igjen i Paris hvor han en kort tid var elev av André Lhote, som bl.a. underviste i billedkonstruksjon. Hans teorier om bruk av nøktern koloritt og vekt på diagonale virkninger i komposisjonen ser ut til å ha innvirket på T.s Kirkegård, Paris (ca. 1920, privat eie) og Aktmodell (ca. 1920, privat eie). Også dekorasjonene som T. malte til spisesalen i Victoria restaurant på Holmenkollen i 1921 preges av ønsket om at figurene skal innordne seg en konstruert grunnstruktur, noe som medfører en stivhet i komposisjonen. Bildene, Bakkanal I (privat eie), II (Park Hotel, Sandefjord), III og IV (privat eie), har som motiv en utendørs sommernattfest. I de to første gjenkjennes flere av tidens kjente norske forfattere og kunstnere. En tid etter at salen var innviet hevdet bestilleren at bildene var uanstendige og skremte gjestene vekk. Han nektet å betale det avtalte beløp; saken endte i Høyesterett med full frifinnelse for T. Det er likevel mulig at forholdet skadet T. Med sin sans for humor og sin satiriske tunge støtte han en del mennesker fra seg. At han også gjentatte ganger utfordret den vedtatte moral med sine bilder kan ha virket på hans omdømme i visse kretser. I Paris 1921 fikk han tre ukers undervisning i teori av Pedro Araujo som særlig var opptatt av læren om det gylne snitt. I 1923 kom T. for første gang til Hadeland. Stedet besøkte han ofte i de følgende år og malte naturen under skiftende årstider. Fra ca. 1924 bodde han mange somre på Hvaler. Hans bilder vitner også om opphold i Telemark, Geilo og Lillehammer. Under opphold i Frankrike i 1927 malte T. fra forstedene sørvest for Paris, Orsay, Palaiseau, Robinson og Cassaux.

I 1930-årene tok T. igjen opp arbeidet med store dekorative komposisjoner, ofte kalt fargesymfonier. Motivene er her alltid mennesket i naturen med en stemning av harmoni og livsglede. Omkring 1938 malte han flere bilder hvor landskap og figurer er helt stilisert og billedelementene skarpt avgrenset mot hverandre, f.eks. Farvesymfoni VII (1938, Sandefjord Rådhus). Fra 1932-35 og 1940-52 bodde T. på Hadeland hvor det var harde kamper da krigen brøt ut. Flukten (1940, privat eie), På Kirkegården (1940, privat eie) og Flukten over fjellet (1948, privat eie) må være malt under inntrykk av disse begivenheter. De er alle malt med jordfarger som T. avvekslende brukte istedenfor mineralfarger etter 1920. Med Utsikt fra Studenterhjemmets hotell (1950, privat eie) har T. skapt et stemningsfullt vinterlandskap med forskjellige valører av sort, grått, hvitt og oker. I 1951 og 1952 malte han igjen en serie med sterkt abstraherte landskap. T. var hele livet eksperimenterende og skiftet hurtig fra en stil til en annen. I hans store produksjon er det utvilsomt mye som ikke fanger interesse, men en rekke malerier forteller om en dristig, fantasifull og selvstendig kunstner med en utpreget interesse for bildets maleriske kvaliteter. I motsetning til mange i samme generasjon tok T. ikke opp sosiale eller nasjonale motiver slik det ble alminnelig fra 1920-årene. Etter hver kom han til å stå utenfor de toneangivende kunstnerkretser. Den siste tid av sitt liv bodde han imidlertid i kunstnerkolonien på Ekely.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Rudolph Abel Emmanuel Thygesen, grosserer (1841 - 1913)
  • Elisabeth Schulze (1847 - 1912)

Gift med

  • 1907-1917 med Klara Sylvelin Marie Larud (1886 - 1976)
  • 1923 med Ingeborg (boy) Theresia Lindberg (1894 - 1966)

Utdannelse

Elev ved Chr. Skredsvigs friluftsatelier i Eggedal sommeren 1899; elev av Harriet Backer 1899-1901, -03 og kort tid våren -07; elev av Kristian Zahrtmann, København november 1901-mars 1902; elev av Anton Azbé, München kort tid 1904; Den kgl. Tegneskole (3. frihånd) 1907 og 1908-09 (maler-radér); Académie Colarossi, Paris 1910; elev av André Lhote, Paris kort tid 1919-20; elev av Pedro Araujo samme sted kort tid 1921.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Oslo bys stipend 1934; Bloms stipend 1939; Opphold i København 1901-02; München 1904; Paris 1906, -10, 1919-20, -21, -27; Tyskland og Italia 1912-13; Berlin 1929.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, jurymedlem Høstutstillingen 1925; varamedlem Tilsynsrådet Kunstnernes Hus, Oslo 1931-32, medlem 1933-42; medlem råd og innkjøpskomité Nasjonalgalleriet, Oslo 1934-37, varamann 1937-40; formann Den faste Jury 1937-40.

Priser, premier og utmerkelser

3. premie i konkurranse utsmykking Laugssalen i Haandverkeren, Oslo 1924;; innkjøp i konkurranse utsmykking sentralhallen, Oslo Rådhus 1938; Statens kunstnerlønn fra 1940.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Malerier Victoria restaurant, Holmenkollen 1921 (solgt på auksjon 1933), Bakkanal II Park Hotel, Sandfjord
  • Malerier Victoria Hotel, Lillehammer (1924, lagret)
  • Farvesymfoni V (1931), Sparebanken Vestfold, Sandefjord
  • Farvesymfoni VII (1938), Sandefjord Rådhus
  • Arbeid og fritid (1949), Hunton Bruk A/S, Gjøvik
  • Farvesymfoni IX (1950), Den Norske Remfabrik, Oslo
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Hist. museum, Bergen
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Christianssands Faste Galleri
  • Moss Kunstgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Skiens Faste Galleri
  • Det kgl. Slott, Oslo
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Ateneum, Helsinki
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Gävle museum
  • Malmö museum
  • Moderna Museum, Stockhol
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norges Bank

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1907-1912
  • Høstutstillingen, 1923
  • Høstutstillingen, 1925
  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1937
  • Høstutstillingen, 1939
  • Høstutstillingen, 1951-1953
  • De unges utst., 1904
  • De unges utst., 1907
  • Den norske utst., 1911
  • Norwegische Künstler, 1912
  • International Kunstausstellung des Sonderbundes westdeutscher Kunstfreunde und Künstler, 1912
  • Norske malere, 1913
  • Norske malere, 1913
  • Norske malere, 1913
  • De 14, Jubileumsutstillingen, 1914
  • Den Norske Kunstudst., 1915
  • Nutida norsk konst, 1917
  • Møbelutst., 1922
  • Nordisk utst., 1923
  • Unionalen, 1927
  • Unionalen, 1928
  • Exhibition of Norwegian Art, 1928
  • Den internasjonale utst., 1929
  • Ausstellung Nordischer Kunst, 1929
  • Ausstellung Nordischer Kunst, 1929
  • Ausstellung Nordischer Kunst, 1929
  • Landsutst., 1930
  • Secession norwegische Kunst, 1931
  • Unionalen, 1931
  • Zeitgenössische norwegische Malerei, 1933
  • Zeitgenössische norwegische Malerei, 1933
  • Zeitgenössische norwegische Malerei und Skulptur, 1933
  • Contemporary Norwegian Painting, 1936
  • Verdensutst. i Paris, 1937
  • Nordisk Konst, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Nordisk utst., 1941
  • Kunst og ukunst, 1942
  • Den Officielle Norske Kunstudst., 1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, 1949
  • Nordisk Konst, 1950
  • Norsk nutidskonst, 1951
  • Exposi__ccedil;ão de Pintura e Gravura Norueguesa, 1952
  • Biennalen Venezia, 1958
  • Norsk nutidskonst, 1958
  • Nordiske malere, 1961
  • De 14 - femti år etter, 1964
  • Skandinavisk kunstutst., 1965
  • Matisse-elevene, 1970
  • Jubileumsutst., 1980

Portretter

  • Maleri utført av Einar Sandberg (olje 1909, Lillehammer Bys malerisamling)
  • Maleri utført av Hans Ødegaard (olje 1911, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Tegning utført av Jean Heiberg (1913)
  • Maleri utført av Jean Heiberg (olje 1913, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Karikatur tegnet av Rolf Lunde (blyant ca. 1917, Lillehammer Bys malerisamling)
  • Karikert portretthode tegnet av Rolf Lunde (kull 1919, Lillehammer Bys malerisamling) gjengitt i Nationen 22.2.1924
  • Egning gjengitt i Aftenposten 3.11.1924
  • Byste utført av Trygve Thorberg (1925) gjengitt i Tidens Tegn 12.10.1925
  • Tegning utført av Kristofer Sinding-Larsen (kull 1932) gjengitt i Tidens Tegn 17.2.1940
  • Tegning utført av Kristofer Sinding-Larsen gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst, Oslo 1953, bd. 2, v.s. 90
  • Tegning utført av Øyvind Sørensen (1940) gjengitt i Aftenposten 19.2.1940 og tegning (1950)
  • Portretthode utført av Arne Durban (bronse 1952, Nasjonalgalleriet, Oslo, Lillehammer Bys malerisamling)

Litteratur

  • Lillehammer i nitti aar, 1827-1917, 1917, s. 328
  • Scandinavian Art, 1922, s. 32, 612
  • Nordisk kunst idag, 1923, s. 82-84 (ill.)
  • "De 14"s paviljon i N. A. Brinchmann: Norges Jubilæumsutstilling 1914, 1924, bd. 2, s. 418-28 (ill.)
  • Norges kunst, 1926, s. 320
  • Det moderna måleriet och dess förutsättningar, 1926, s. 142
  • Kunsten og den gode form, 1927, s. 251-54
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1927, bd. 23, s. 420
  • Lillehammer 1827-1927, 1927, s. 91, 102-04, festskrift, Lillehammer
  • Moderne norsk veggmaleri, 1928, s. 125-26
  • Samtida konst i Norge, 1929, register (ill.)
  • i Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, 1930, register (ill.)
  • Moderne norwegische Malerei, 1931, s. 17 (ill.)
  • Norges billedkunst siden 1814, 1933, s. 84
  • Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, 1936, register
  • 1937, register
  • Bergens Kunstforening 1838-1938, 1938, register
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, 1939, bd. 33, s. 122-23
  • Vem är vem i Norden, 1941, s. 893
  • Norges kunst, 1942, s. 345 (ill.)
  • Telemark i norsk malerkunst, 1942, register (ill.)
  • Norske malerier gjennom hundre år, 1943, register (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, 1944, s. 264 (ill.)
  • Kvinneportretter i norsk malerkunst, 1945, register (ill.)
  • Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900-1919, 1946, register (ill.)
  • Norge som malerne så det, 1947, register
  • Av norsk palett. Fra Bergljot og Sven Bruns samling, 1949, s. 42 (ill.)
  • Tidens konsthistoria, 1950, bd. 3, register (ill.)
  • Hvem er hvem?, 1950, s. 612
  • Rådhuset i Oslo, 1950, bd. 1, s. 227 (ill.)
  • Norges dekorative kunst gjennom tusen år, 1952, s. 148 (ill.)
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 89-94 (ill.)
  • Hjalmar Haalke, 1954, s. 11, 15, 24, 26
  • Trondhjems Kunstforening 1845-1945, 1955, register (ill.)
  • Harriet Backer, 1958, register
  • Leksikon over moderne nordisk kunst, 1958, s. 221-22 (ill.)
  • Norsk malerkunst i norsk samfunn, 1960, s. 97-99 (ill.)
  • Streiftog og glimt, 1960, register (ill.)
  • Lexikon för konst, 1960, bd. 3, s. 1551
  • Norsk kunstnerliv, 1960, register (ill.)
  • For den bildende kunst, 1963, register
  • De 14 femti år etter, 1964, (ill.), katalog Oslo Kunstforening
  • Streiftog i norsk maleri, 1964, s. 57-58 (ill.)
  • Freskoepoken, 1965, register
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, 1958, bd. 4, s. 444-45
  • Drammens Kunstforening 1867-1967, 1967, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1969, bd. 16, s. 361-63
  • Matisse-elevene, 1970, s. 48-50 (ill.), katalog Oslo Kunstforening
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 18, spalte 877-78 (ill.)
  • De norske Matisse-elevene, 1972, register (ill.)
  • Trondhjems Kunstforening 1945-1970, 1973, register
  • Slottet i Oslo, 1973, s. 430
  • Gudbrandsdalen, Bygd og by i Norge, 1974, register
  • Rolf E. Stenersens gave til Oslo by, Akersamlingen, 1974, katalog Oslo kommunes kunstsamlingerregister
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 173-74
  • Rudolph Thygesen, 1976, katalog Lillehammer Bys malerisamling
  • Møbler i Norge, 1976, register
  • Norges kunsthistorie, 1977, register (ill.)
  • Edvard Munch. Mennesket og kunstneren, 1978, s. 275
  • i Kunstnernes Hus 1930-1980, s. 55, 161, 224 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 11, s. 623 (ill.)
  • The Concept of Expressionism, Origin and Metamorphoses, 1984, register
  • Norges kunsthistorie, 1983, register bd. 7 (ill.)
  • i Rudolph Thygesen, katalog Kunstnerforbundet 1985 (ill.)
  • Det tyvende aarhundrede, 09.1910, s. 15-21
  • Tilskueren, 1911, s. 411-22 (ill.)
  • Tilskueren, 1937, s. 79
  • Tidskriften Konst, 1914, s. 110
  • Tidskriften Konst, 1915, s. 11 (ill.)
  • Tidskrift för Konstvetenskap, 1917, s. 131
  • Die Künst für Alle, 1932-1933, hefte 10, s. 2
  • Konstrevy, 1935, s. 189 (ill.),
  • Konstrevy, 1939, s. 76
  • Rudolph Thygesen 60 år, Kunst og Kultur, 1940, s. 47-62 (ill.)
  • Deutsche Monatshefte in Norwegen, 1941, hefte 5, s. 24
  • Bonytt, 1947, hefte 3 s. XII, hefte 5 s. XIII
  • Bonytt, 1949, hefte 5-6 s. VI
  • Bonytt, 1950, hefte 6-7, s. IV
  • Bonytt, 1953, hefte 11-12 s. XXVIII
  • Bonytt, 1961, s. 264
  • Rudolph Thygesen. Refleksjoner omkring rytmisk maleri, Kunsten idag, 1949, hefte 11, s. 2-23 (ill.)
  • Kunsten idag, 1952, hefte 21 s. 46 (ill.)
  • Kunsten idag, 1953, hefte 26 s. 40 (ill.)
  • Kunsten idag, 1955, hefte 34 s. 18
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 50
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 253
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 62-63
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 66-67
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 61, 63
  • Morgenbladet, 07.04.1907
  • i Aftenposten, 13.10.1907
  • i Aftenposten, 21.03.1909
  • i Dagbladet, 08.01.1912
  • i Verdens Gang, 14.01.1912
  • i Aftenposten, 17.01.1912
  • i Dagens Nyheter, 07.06.1914
  • Norske Intelligenssedler, 25.05.1914
  • Tidens Tegn, 05.12.1914, (ill.)
  • i Dagbladet, 20.01.1917
  • i Dagbladet, 06.04.1918
  • i Aftenposten, 04.02.1917
  • i Verdens Gang, 14.04.1918
  • Verdens Gang, 06.05.1920
  • Morgenbladet, 17.02.1921
  • Adresseavisen, 01.12.1920
  • i Dagbladet, 18.02.1921
  • i Dagbladet, 16.01.1923
  • i Dagbladet, 24.01.1923
  • i Verdens Gang, 27.01.1923
  • i Morgenposten, 27.01.1923, (ill.)
  • i Tidens Tegn, 08.11.1924
  • i Dagbladet, 18.10.1927
  • i Dagbladet, 15.11.1935
  • i Tidens Tegn, 16.11.1935, (ill.)
  • i Norsk Tidend, 19.11.1935, (ill.)
  • i Tidens Tegn, 08.11.1938
  • i Dagbladet, 08.11.1938
  • Tidens Tegn, 17.02.1940
  • i Morgenbladet, 13.03.1950
  • i Dagbladet, 11.03.1950
  • i Dagbladet, 12.08.1953, (ill.)
  • i Verdens Gang, 11.08.1953, (ill.)
  • i Arbeiderbladet, 12.08.1953
  • i Aftenposten, 23.11.1957

Arkivalia

  • Zahrtmanns malerskole 1885-1908, 1977, s. 182, magistergradsavhandling
  • Studier i norsk modernistisk maleri 1930-1940, 1977, magistergradsavhandling
  • Den konstruktive skole, 1977, magistergradsavhandling
  • Rudolf Thygesen. Liv og verk med hovedvekt på årene 1899-1923, 1983, magistergradsavhandling
  • Håndskriftsamlingen
  • Norsk portrettarkiv