S. malte til å begynne med naturalistisk, gikk så over til en sterk forenkling av naturformene og var tidlig i 60-årene nådd fram til den delvis abstrakte ekspresjonisme som han siden arbeidet videre med . Motivenes utgangspunkt er naturen, f.eks. mindre utsnitt fra strandkanten og større enhetlige landskapsutsyn. Etter en periode der S.' bilder var preget av heftige og dynamiske bevegelser, røper de fra midten av 70-årene en neddempning til større kontemplativ ro. Denne tendens kommer også til uttrykk i de senere års mindre abstraherte landskaper, malt med bred pensel. S. er utpreget kolorist, kan oppnå interessante teksturer og opererer gjerne med dristige fargekontraster. Teknikken er som oftes olje og akvarell, men også gouache, akryl og monotypi.