S. hørte til blant de yngre Georg Jacobsen-elever og mottok også sterke impulser fra Jean Heiberg. I 1948 vant han konkurransen om utsmykkingen av Luster Sanatorium og kom til å konsentrere seg mest om monumentalmaleriet. S.' monumentale utsmykninger er utført i tempera og freskoteknikk og er i høy grad preget av Jacobsen-skolens strenge konstruktive komposisjon. Formuttrykk og farger er nærmest asketiske. Utover det valgte tema for hver dekorasjon er motivene behandlet allmennmenneskelig og tidløst og gir et samlende inntrykk av lysfylt og harmonisk helhet. Dekorasjonen i Luster Sanatorium er bygd over temaet Måltidet, og i veggfeltene i Namdal sykehus' kapell beskrives menneskets livssyklus. Den 20 meter lange utsmykningen i Bergens Posthus er komponert som en figurrik frise over postens Formidlere. Med motiver fra arbeidslivet, skapte S. i Halse og Harkmark Sparebank inntrykk av rytme og dynamikk ved hjelp av vertikale stripeeffekter i fargebehandlingen. S.' utsmykkingsarbeider utmerker seg spesielt ved den sikre holdning til rommets arkitektur og den maleriske og samtidig teknisk dyktig utførte behandlingen av de pastellaktige fargetoner. S. malte interiører, figurbilder og landskaper som etter hvert ble preget av hans monumentalkunst. Koloritten er oftest lys, med en noe tørr karakter som kan minne om murmaling, og formen er summarisk. På utstillingen i Kunstnernes Hus 1964 viste han et friskere temperament i studier og fargenotater til utsmykkingsarbeidene og flere spontant malte landskapsinntrykk. I disse varierte han et tema ut fra en bestemt farge som han harmoniserte eller satte i kontrast til de øvrige farger. På sin siste utstilling i 1970 viste S. akvareller, spontant malt i rene fargeklanger.