N. ble først kjent som grafiker med etsninger i et kritisk-realistisk forspråk. Motivene veksler mellom rene landskapsbilder og situasjoner fra arbeidsliv og nærmiljø, som i Hvileplassen (1978), Oppussing og Tømmerfløtere (begge 1980). Fra 1980 har N. arbeidet mest med malerier. Disse har en mer allmennmenneskelig motivkrets. Utgangspunktet er ofte barndomserindringer, og bildene er sterkt fabulerende og symbolfylte. Det figurative formspråket og den sterke uttrykksbærende koloritten har markante romantisk-ekspressive trekk, som i flere bilder viser innflytelse fra Kai Fjell.