K. bestemte seg tidlig til å bli kunstner, og allerede som 16-åring assisterte han Enevold Thømt under hans arbeid med freskene i Ålesund kirke. Med dette var K.s interesse for freskomaleriet vakt. I sommerferiene under studietiden ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo assisterte han Per Krohg med freskene på Sjømannsskolen, og siden var han med under alle hans store dekorative oppdrag fram til 1932. På Revolds private malerskole mottok K. sterke impulser fra sin lærer, som siden benyttet ham som medhjelper ved freskomaling. Men K.s største oppgaver på denne tiden fikk han av Alf Rolfsen. Viktigst var arbeidet med freskene i Oslo Håndverks- og Industriforening, Stiklestad kirke og Det nye krematorium i Oslo. K. debuterte på gruppeutstillingen De 7 i Kunstnerforbundet i 1926. Sin første store selvstendige dekorative oppgave fikk han med tak- og veggfelter på Skaugum i 1933. Siden fulgte en rekke oppdrag, det viktigste av dem veggmaleriene til spisesalen i Akers mek. Verksted i Oslo (1943–44). K.s befatning med anvendt dekorativ kunst kom til å influere på hans staffelimaleri. Han fant tidlig sin uttrykksmåte, som var en litt tung og robust stil hvor hans sans for det dekorative avspeiler seg i markerte komposisjonslinjer og kraftige fargesterke flater satt opp mot hverandre i kontraster. Med brede, myndige strøk uttrykte han en stor maler- og fortellerglede. K. søkte stadig tilbake til Portugal. I en rekke strandbilder med figurer og båter, gatescener og rene figurbilder skildret han det portugisiske folkelivet. Om sommeren drog han til Sørlandet og Vestlandet, hvor han malte landskapsbilder fra sjøen med hav, knauser, sjøboder og båter. Under krigen kom K. til Vågå, hvor han holdt til i det rike malermiljøet på Blessom og malte en rekke bilder derfra. I årene etter krigen utførte han også tegninger til intarsia-arbeider. Spesielt må den store dekorasjonen i Kreditkassen i Oslo fremheves. Han har også laget fargelitografier. K. var i en årrekke lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, hvor han i sine tre siste leveår virket som avdelingsleder for malerklassen.