H. har hele tiden arbeidet innenfor et naturalistisk og figurativt formspråk, men med stor forenkling av motivene. Ved at han utelater alle for ham uvesentlige detaljer, får hans malerier et noe skisseaktig preg. Foruten den innflytelse og påvirkning som hans lærere gav ham under studietiden, har impulser fra de mange studieturene til Frankrike, Italia og Spania og særlig til Island vært av stor betydning for ham som billedkunstner. Selv om H. ikke lenger er bosatt i Rogaland, søker han ofte sine motiver på Vestlandet. Jærnaturen med skiftende lys og dramatiske atmosfærevirkninger kommer tydelig fram i mange av hans landskapsbilder. Form og koloritt er bygd opp av massive elementer i mørklodne farger. Koloristisk benytter H. seg mer av valører enn av kontraster. Han forsøker å beskrive det stofflige i naturen, jorden, steinene, trærne og heiene. Denne stofflige naturopplevelse blir gjerne fremstilt i et særskilt lys, en romantisk skumringstilstand som Kornåker (1968) og Jærlandskap (1968). Det er nettopp i denne skumringstilstand at hans naturformer får sin spesielle stoffvirkning og maleriske sammenheng. Utover i 70-årene ble hans palett noe lysere, f.eks. Jærlandskap (1974) der bildets komposisjon er basert på kraftige fargebrudd og sterke kontraster i svart og gult. H. foretrekker det lille format. Foruten landskapsmaleriene, som dominerer hans produksjon, har han malt en rekke figurbilder, akter og portretter. Typisk for H. er også de mange skildringer av livet ved kysten med fiske, båter og gamle fabrikker, et miljø som H. selv har vokst opp i og opplevd som barn. H. har i siste halvdel av 70-årene også vært engasjert i organisasjonsarbeid og pedagogisk virksomhet.