Store norske leksikon

Robert Clarke Esdaile

  • arkitekt
  • maler
  • skulptør

Liv og virksomhet

Boligblokk på Bjørnekollen. Foto: Bjørn Winsnes, Nasjonalmuseet,

. Begrenset gjenbruk

Arbeidet ved Ministry of Town Planning, London 1946; Lecturer in Design, Dept. of Architecture, McGill University 1947–48; reguleringsarkitekt i Bærum kommune 1948–54; ansatt hos arkitektene Astrup og Hellern 1954-55; egen praksis fra 1955; ansatt ved Statens arkitektskole i Oslo, senere Arkitekthøyskolen i Oslo, 1965–71; professor ved NTH, Arkitektavdelingen fra 1971.

E. er aktiv som maler og billedhugger, og har stått bak flere utstillinger: Utstillingen som markerte Le Corbusiers død, 1965, ble laget ved Statens arkitektskole og var et av flere uttrykk for det meget store engasjement E. har lagt i formidlingen av Le Corbusiers arkitektur og tanker til norske arkitekter og studenter; utstilling ved åpningen av Arkitekthøyskolen i Oslo 1967; "Menneskets bolig gjennom tidene" ved Arkitektavdelingen, Norges Tekniske Høyskole 1973.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Madge Clarke (1884 - 1978)
  • Hector Esdaile, paymaster (1880 - 1955)

Gift med

  • 1947 med Elin Høst

Utdannelse

Bachelor of Architecture, McGill University, Montreal, Canada, 1936–41; Diplom Education, Cambridge University, England.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Carl Michael Egers legat 1962; Studieopphold i Italia 1956 og 1962; flere studiereiser til Frankrike; reise i Europa og Nord-Afrika 1977; Canada og USA 1978.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Norske Arkitekters Landsforbund 1960–73; medlem CIAM.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Utsmykning Høvik skole, Bærum (1960)
  • Skulptur på Bøler, (1970)
  • Skulptur og relieff, Sofienberg skole, Oslo (1972)
  • Skulptur Haugenstua skole, Oslo (1973)
  • Utsmykning Sentralbygget, Norges Tekniske Høyskole (1979)

Utførte arbeider

  • Rekkehus, Søndre Stovi borettslag, Ekebergveien, Bærum (1952)
  • Boligblokk, Bjørnekollen, Bærum (1956)
  • Jongskollen borettslag, Solhaugveien, Sandvika i Bærum (1958)
  • Bærum Industri, Bjørnekollen, Bærum (1957)
  • E. har også utført flere eneboliger i Bærum, av disse nevnes: Enebolig Hans øverlands vei 26, Bekkestua for Brekke
  • Og Nestoppen, Haslum for Snellman
  • Prosjekter: Honorert utkast i konkurranse om utforming av "Torvet" på Gløshaugen, Norges Tekniske Høyskole (1973)
  • Flere forslag til reguleringer i Oslo

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Det lille galleri, Trondheim, 1978

Eget forfatterskap

  • Remoteness; asset and liability in planning human settlements, Ottawa, University of British Columbia, 1978
  • Le Corbusier og Saint-Dié Byggekunst, 1951, s. 48-50 (ill.)
  • Oslo og Corbusiers syv veier, Arkitektnytt, 1955, s. 196-197 (ill.)
  • CIAM og andre, Arkitektnytt, 1956, s. 15-16
  • Om å drepe byplan Arkitektnytt, 1958, s. 84
  • Er konserthuset reddet? Arkitektnytt, 1958, s. 166
  • Kan våre byer overleve?, Arkitektnytt, 1960, s. 84-85 (ill.)
  • Skøyen-Tøyen på ny, Arkitektnytt, 1961, s. 68-69 (ill.)
  • Det brasilianske studenthus i Paris, Arkitektnytt, 1961, s. 116-117 (ill.)
  • En tibetansk landsby, Arkitektnytt, 1961, s. 251 (ill.)
  • Den VII UIA-kongress på Cuba, Arkitektnytt, 1963, s. 268
  • Mer. Friedman versus Le Corbusier, Arkitektnytt, 1964-1983
  • Bilen, venn eller fiende?, Arkitektnytt, 1964, s. 144-145
  • En plan for Oslo sentrum, Arkitektnytt, 1964, s. 234 (ill.)
  • Parsellering av bygrunn, Arkitektnytt, 1965, s. 62-63
  • Our environmental crisis, Arkitektnyttt, 1966, s. 42, 254, 298 (ill.)
  • Our environmental crisis, Arkitektnyttt, 1967, s. 304, 306-307
  • Le Corbusier gjør lykke i Skandinavia, Arkitektnytt, 1967, s. 82-83 (ill.)
  • Sveriges nye samvittighet, Arkitektnytt, 1968, s. 183
  • Dipoli, Arkitektnytt, 1968, s. 286 (ill.)
  • Leningrad, Arkitektnytt, 1968, s. 330
  • Klosterbakken. Porvo. Pietiläs Kaleva kirke, Arkitektnytt, 1968, s. 407-408 (ill.)
  • Selvforsynte byer, en ny planidé, Arkitektnytt, 1969, s. 22-23 (ill.)
  • Russisk arkitektur 1920- 1935, Arkitektnytt, 1969, s. 63 (ill.)
  • Desentralisering, Arkitektnytt, 1969, s. 181, 187-188
  • Paris, Arkitektnytt, 1969, s. 228
  • Hospital LC i Venezia, Arkitektnytt, 1969, s. 373-375 (ill.)
  • Undervisningens dilemma, Arkitektnytt, 1969, s. 449-451
  • Environmental crisis, Byggekunst, 1969, s. 18
  • Forvandlingens lov i Pessac, Arkitektnytt, 1970, s. 70-71 (ill)
  • Torvet på Gløshaugen, Arkitektnytt, 1974, s. 190 (ill.)
  • Arkitektur, Arkitektnytt, 1975, s. 9
  • CIAM-Kongress ved Arc-et-Senans, Arkitektnytt, 1975, s. 19-21
  • Den desentraliserte arkitektskole, Arkitektnytt, 1975, s. 40-41
  • Vi i Trondheim, Arkitektnytt, 1975, s. 103 (ill.)
  • Fremtiden for arkitekter, Arkitektnytt, 1975, s. 138-139
  • En hyldest til moduloren, Arkitektnytt, 1977, s. 402
  • Refleksjoner fra en tyrolsk landsby, Arkitektnytt, 1977, s. 406 (ill.)
  • Normert Dubrovnik, en lekse for planleggere, Arkitektnytt, 1977, s. 427 (ill.)
  • Athen i november, Arkitektnytt, 1978, s. 35 (ill.)
  • Parga og Kasserine, Arkitektnytt, 1978, s. 58-59 (ill.)
  • Hva slags arkitektskole?, Arkitektnytt, 1978, s. 71
  • Skjønnhetsparagrafen, Arkitektnytt, 1978, s. 182
  • Some problems of Norwegian architecture, Research in Norway, Oslo, 1979, s. 25-29 (ill.)
  • L'architecture d'aujourd'hui, Boulogne, 1958, nr. 80, s. 36- 37
  • L'architecture d'aujourd'hui, Boulogne, 1960, nr. 93, s. 85 (ill.)

Litteratur

  • Byggekunst, 1950, s. 42-44 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, s. 190-193 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, s. 125-127 (ill.), tillegg s. 23-24 (ill.)
  • Byggekunst, 1959, s. 180-183 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 95 (ill.), s. 187-190 (ill.)
  • Byggekunst, 1962, s. 141-144 (ill.)
  • Byggekunst, 1963, s. 200-201 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 196, 201, 207, 209 (ill.)
  • Byggekunst, 1969, s. 121 ff,
  • Byggekunst, 1976, s. 6-7 (ill.)
  • Dagbladet, 21.10.1961, (ill.)
  • NAK, 1974, nr. 195 (ill.)
  • Nye Bonytt, 1970, s. 43 (ill.)