B. debuterte allerede i 1913. I en større mønstring i 1918 viste han landskaper, portretter, stilleben og en del pasteller samt tresnitt. Koloritten var klar, men neddempet nesten til pastelltoner. Under det lange opphold i Paris sluttet B. seg til tidens nyklassisister med vekt på form og komposisjon, og hans fargeskala ble mørkstemt og dunkel. Han malte Paris-miljøet og stilleben, men først og fremst portretter, bl.a. Korsikanerinne og Piken fra dansesalongen (1919) og Dame med blå øyne (1920). Fra 1923 gikk B. inn i sin "grå periode", som i Halvakt (1923), og Min hustru (1928), med gråblå toner og en jevn fordeling av lyset. Fra 1950-årene benyttet han hele fargepaletten i rene farger og klare, enkle former, som i Pike i gul jakke (1950) og en halvkubistisk formgivning i Søstrene fra Røros, (1954). En rekke gouacher fra sommeren 1955 er umiddelbare farge-opplevelser fra Danmark, Rondane, Røros og Jomfruland. I Trondheim ble B. en meget benyttet portrettmaler. Katedralskolen har bl.a. 15 lektorportretter fra hans hånd. Han har dessuten malt altertavler, triptykon, til Soknedal kirke, Røyrvik kirke, Elvran kapell, Ila kirke i Trondheim og prekestol, døpefont og dekorasjoner til Hitterdal kapell ved Røros. Fra 1965 har B. undervist ved AOFs malerskole og samtidig drevet sin egen malerskole.