K. arbeider både som maler, tegner og grafiker. I sine tegninger har K. nesten alltid tatt utgangspunkt i det figurative, mens han i sine tidligste malerier arbeidet helt abstrakt. Karakteristisk er hans første malerier, Påske (Riksgalleriet) og Kings Cross Station (Jyväskylä by). Billedflaten i disse abstrakte arbeidene er bygd opp om et rytmisk mønster av bølger, prismer og små kvadrater. Det er valørmaleri i en dempet koloritt med kontraster mellom lyse og mørke farger. I begynnelsen av 70-årene begynte K. å male realistiske akvareller influert av foto- eller superrealismen. Blant de første arbeidene innenfor dette formspråket hører de to store akvarellene Stasjonen (Bergen Billedgalleri) og Jernbanevogn (Riksgalleriet), som han stilte ut på Vestlandsutstillingen 1972. Arbeidene er utført med en nesten fotografisk nøyaktighet. Karakteristisk for denne tids akvareller er Natt (Haugesund Billedgalleri) og Oktober (Nasjonalgalleriet, Oslo). K.s realistiske gjengivelser er basert på nøktern og saklig observasjon der alle elementer er likeverdige. K. arbeidet med realistiske akvareller med varierende motiver gjennom hele 70-årene. I første halvdel av 70-årene var han opptatt av jernbanemotiver, senere hentet han motiver fra havner og fergekaier. Som regel gjengir K. sine motiver i ettermiddags-, kvelds- og nattesituasjoner når alt står stille, i sterk kontrast til den aktivitet og virksomhet som karakteriserer disse stedene om dagen.
Til tross for den nøkterne og stramme formen, springer K.s arbeider ut fra en inderlig opplevelse av dagliglivets sceneri. Dette gjengis med en nærmest fanatisk presisjon i en gjennomreflektert komposisjon. En stille meditasjon foran en ferge ved kaien, en jernbanevogn eller lastebil gir bildet en poetisk stemning. Årene 1971–73 tilbrakte K. på Kunstakademiet i Oslo. Året etter tilbakekomsten til Stavanger, fikk K. i oppdrag å illustrere C. Henriksens bok: Stavanger i svunne dager, en bok som da den ble utgitt 1974 kom blant "Årets vakreste bøker". Tegningene til boken ble vist samlet på K.s første separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo 1974. Året etter avsluttet K. sine illustrasjoner til Ragnhild Magerøys romantrilogi: Gunnhild, Forbannet kvinne og Kjærligheten spør ikke, etter oppdrag fra Bokklubben. Blyanttegningene til trilogien ble presentert på K.s neste separatutstilling i Kunstnerforbundet, Oslo, Oslo 1976. Tegningene til K. er som oftest detaljrike og har i 70-årene den samme fotografiske nøyaktighet som særpreger hans akvareller. Tegningene i denne perioden er dels skisser og studier til akvarellene, dels selvstendige arbeider. De er vanligvis laget med bløt blyant med stor vekt på valørene.
Omkring 1979–80 kan man spore en forandring i K.s arbeider mot et mer komplisert og flertydig billedrom. Dette ses i det store oljemaleri Magasin (Oslo kommunes kunstsamlinger) hvor motivet virker som en fotografisk gjengivelse av et butikkinteriør. Denne nye og mer komplekse måten å arbeide på, blir videreført i fargekrittegningen Refleks i et vindu og pastellen Svart interiør.