H. hadde vært en aktiv deltager på kollektivutstillinger og hadde utført veggmalerier til Ruseløkka skole, Oslo (1948) før han i 1956 holdt sin første separatutstilling. Der fremstod han som en målbevisst og reflektert kunstner som planmessig bygde opp sine komposisjoner ved hjelp av lett forenklete former og flater. Han malte helst landskaper fra Sørlandet, nærmere bestemt traktene omkring Portør, men også figurbilder og stilleben, alle preget av læreren Jean Heibergs stramme, konstruktive form. Fargene spilte en sekundær rolle og var holdt innenfor et kjølig register. I det store Ferjedag i Portør (1955) er komposisjonen dyktig gjennomført og proporsjonene fint beregnet. H. var i mange år virksom som lærer og dessuten aktiv i kunstnerorganisasjonene, men fra 1977 har han igjen holdt flere separatutstillinger. Hans solfylte landskapsmalerier er blitt friere i uttrykket og lyriske i motivoppfatningen.