Allerede fra utstillingen i Kunstnerforbundet 1950 viste I. et særpreget tegnetalent og en stor teknisk dyktighet når det gjaldt radering. Det ble først og fremst som grafiker hun hadde sitt gjennombrudd. Hennes motivverden er sterkt følelsesbetont og ekspressiv. Det er en symbolsk fabelverden omkring død, angst, narrer og mennesker i kamp med insekter. Formspråket varierer fra det mer naturalistiske til det delvis eller helt abstrakte. Landskap og figurer glir over i hverandre som i en drøm, og fargeholdningen er mørk og dyster. Etter hvert vek grafikken for kraftigere virkemidler. Da hun igjen stilte ut etter mange års opphold var det med malerier og materialcollage i den samme ekspressive, symbolske billedfantasi som tidligere. Det er figurer og masker som nok er influert av naturfolks kunst, men som tjener til å uttrykke fenomener og krefter i det moderne samfunn. De kan være dystre, satiriske eller uttrykke grotesk humor. Fabeldyrene og de kravlende insektene møter en igjen, men formspråket er blitt tyngre og mer aggressivt ved bruk av materialer som tre, plast og maskindeler. Blant hennes senere arbeider er også malerier hvor farge, lys og penselføring syns å bety mer enn tidligere.