W.s egenartede billedverden har sin bakgrunn i polsk kultur, med impulser fra religion, myter, folkekunst og politisk historie. I tillegg kommer innslag fra en felles vestlig kulturarv og innflytelsen fra europeisk surrealisme og symbolisme. I bildene fra 1965-67 anvendte han en blanding av abstrakt formspråk og en sterkt fantasipreget figurasjon, ofte med dyre-kvinnevesener som grunnmotiv. Mer eller mindre vage figurer vokste ut av pastose lag maling. Ved å preparere malingen med forskjellige kjemikalier oppnådde han særegne keramiske og relieffaktige effekter av sprekker og avskallinger (Figur I, vinyl, 1966-68). Fargebruken var asketisk, gjerne i rødlige og brunlige toner. Uttrykket av død og forgjengelighet lå like mye i den tilsynelatende organiske prosess som i motivenes egenart. I 1967 presenterte han erotisk pregede fabler i tempera med menneskefigurer mot en udifferensiert bakgrunn holdt innen samme lyse koloritt som tidligere. Fargene var imidlertid nå lagt tynt på i en laserende litt flekkete teknikk. Han arbeidet også med gouacher og tegninger, de siste preget av en detaljrik, nervøs komposisjonell rytme, ofte med akvarell eller fargestift. En serie små temperabilder med tittel Søndag på landet (1970) viste innslag av barokk humor i en frodig fabelverden av sensuell glede, dyrisk grådighet, angst og død. Han laget også en serie fremmedgjorte, forrevne terrakottahoder med blomstertitler.
Utover i 70-årene fortsatte han å utforme sine demonisk suggestive figurer i store malerier på papir. Stoffligheten ble så å si borte og fargen nesten monokrom, fremdeles med en flekkete karakter. Bildene ble montert bak glass, noe som forsterker deres porselensaktige karakter. W.s menneskelignende figurer er streket opp med grove konturer, uten detaljer. Figuren er plassert sentralt i billedflaten, f.eks. sittende innefor en malt sirkel i gulvplan med overkroppen klemt innen en sylinderform, som i Profet (1973 Nasjonalgalleriet, Oslo), eller i svev over sin egen innrammede skygge, som i Skygge (1974). Inntrykket av stengsler og begrensninger er fremtredende i disse bildene. Dette forsterkes ytterligere i litografiserien Chimera-tot (Paris 1976-77), hvor han bryter opp og varierer figurtemaene og omslynger og stenger dem med hvite linjer, bånd og piler. Billedflaten deles også ofte opp geometrisk. Motivbrokker som lemmer, ansiktstrekk, innvoller og forvridde bevegelser gjengir vesener fra en kvalmende og absurd verden, som gir tilskueren ubehagelige assosiasjoner til en kjent virkelighet. De store pansergrå arbeider fra 1978 (vist sammen med Chimera-tot-litografiene) viser figurer eller brokker av figurer beskjeftiget med handlinger som er enda mer tvetydige enn i de tidligere bilder. Grensen mellom vold og sensualitet, eller teknikk og menneskelighet, er vanskelig å definere. W.s arbeider preges av presis teknisk utførelse og fine formelle kvaliteter, som gir bildene estetiske verdier utover det fremmedartete idéinnhold og de til dels morbide og frastøtende assosiasjonselementer.
