Liv og virksomhet

T. arbeidet etter endt utdannelse ved forskjellige arkitektkontorer i Berlin og Hannover. Etter bybrannen i fødebyen Kristiansand 1892 slo han seg ned som privatpraktiserende arkitekt. I 1898 ble han stadsarkitekt i Bergen, i 1900 stadskonduktør og fra 1914 bygningsinspektør. Ved omformingen av bygningsadministrasjonen i 1924 ble T. den første rådmann for kommunens eiendomsforvaltning, bygnings- og boligadministrasjon.

I de seks årene T. praktiserte som arkitekt i Kristiansand skal han ha utført mer enn 30 bygninger, hvorav Kongens gates skole (1897) og Søndenfjeldske privatbank (ca. 1896), etter arkitektkonkurranser. I Bergen har han bare utført noen få bygg for Bergens kommune. Det viktigste av disse er Nordnes skole, en to-etasjes bygning med klasseværelsene på den ene siden og korridorer på den annen. Dette systemet ble normgivende for de senere skolebygg oppført i Bergen.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Reynert Tønnessen, kjøpmann
  • Maria Theresia Terkildsen

Gift med

  • 1914 med Ida Christine Terkildsen
  • Hannover, 1872-1911 med Martha Margraf

Utdannelse

Kristiania tekniske skole, eksamen 1884; Technische Hochschule, Dresden hospitant 1886–87 og -90.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Flere studiereiser i Mellom-Europa og England.

Stillinger, medlemskap og verv

Sekretær Det nyttige Selskab 1905–20; medlem komité for innredning av kongebolig i kommandantboligen, Bergenhus samt Håkonshallens utsmykning med tilbygg festlokale 1905; medlem Norske Arkitekters Landsforbund; medstifter Bergen Arkitektforening, styremedlem fra 1908; medlem departemental komité for revisjon av bygningslov 1913–19; medlem komité for utarbeidelse av bygningstekniske forskrifter 1925–26, jurymedlem 25 arkitektkonkurranser om offentlige bygg og reguleringer.

Utførte arbeider

  • I Kristiansand 1892–98: over 30 bygninger bl.a. Kongens gates skole (1897–99) etter 1. premie i konkurranse
  • Søndenfjeldske privatbank (ca. 1896) etter 1. premie i konkurranse
  • For Bergen kommune: Elektrisitetsverket i Strømgaten (1899)
  • Likhuset ved Det gamle sykehus på Engen (1899)
  • Økonomibygning ved Nevengaarden (1900)
  • Sykebrakke ved Lungegårdshospitalet, Kalfarvn. 33 (1901)
  • Nordnes skole (1902)
  • Antagelig Skandsen Brannstasjon (1902–03)
  • En to-etasjes bygning i Solheimsviken (1917)
  • Sandviksvn. 81 og 85 (1922)
  • Prosjekter: Bibliotek i Bergen (1904)
  • Forprosjekter flere offentlige byggeoppgaver utlyst til arkitektkonkurranser

Eget forfatterskap

  • Bergen, Boligsak i by og bygd, 1916, s. 70–76
  • Om regulering av brandstrøket, Bergen kommunale tidsskrift, 1917, nr. 4 s. 147–55
  • Rådhussaken i Bergen, Byggekunst, 1938, s. 147–99
  • Rådhuset med eller uten høyblokk, Arkitekt og byggherre, 1954, nr. 2 s. 6, 13 og nr. 7/8 s. 5–7

Litteratur

  • Bergen 1814–1914, 1914-1915, bd. 1, s. 258, bd. 2 s. 15, 214, 765, 766
  • Norske ingeniører og arkitekter, 1916, s. 141
  • Illustreret biografisk leksikon, 1920, s. 907
  • Bergens Tidende, 07.05.1925
  • Hvem er hvem?, 1930-1955
  • Fædrelandsvennen, 06.05.1935
  • Morgenbladet, 08.05.1935
  • Morgenbladet, 08.05.1940
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 07.05.1940
  • Vem __auml;r vem i Norden?, 1941, s. 900
  • Kristiansands historie, 1948, bd. 2, s. 511
  • Bergenserne bygger, 1948, s. 112, 114, 119, 169–70
  • Christianssands Tidende, 05.05.1950
  • Arbeiderbladet, 06.05.1950
  • Christianssands Tidende, 13.01.1958
  • Morgenbladet, 15.01.1958
  • Dagen, 17.01.1958
  • Nationen, 07.05.1958
  • Nationen, 08.05.1958
  • Håkonshallen 1261–1961, 1961, s. 32
  • Til Medborgernes sande Vel, 1975, s. 432–33, 446, 451, 456, 463, 467
  • Norske arkitekturoppfattelser 1820–1914, Kunst og Kultur, 1983, s. 217
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 75, 122, 141
  • Byggekunst, 1922, tillegg s. 26
  • Byggekunst, 1933, s. 162, 166, 170, 213
  • Byggekunst, 1938, tillegg s. 5, 8
  • Byggekunst, 1939, s. 182
  • Byggekunst, 1940, tillegg s. 37
  • Byggekunst, 1941, s. 12
  • Byggekunst, 1958, s. 119
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 226, 308, arkitektavdelingen s. 29, 42–43
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 472–75