Etter oppvekst i Bergen og noen år i Kristiania slo L. seg i 1917 ned i Drammen der han bodde til sin død. Han debuterte på Høstutstillingen i 1914 med det følsomme, sikkert komponerte portrettet av sin hustru (Drammens Kunstforening Faste Galleri). Denne stramhet i komposisjonen skulle sammen med en kraftig, karakterfull koloritt og rike maleriske kvaliteter komme til å prege kunstnerens tidlige arbeider. L. må karakteriseres som senimpresjonist. Han var en skildrer av de nære ting. Mens portrettene inntok en sentral plass i hans tidlige produksjon, ble motivkretsen etter hvert utvidet til å omfatte lyrisk oppfattete interiører, og fremfor alt landskaper, gjerne skogsinteriører. Spesielt vil han nok bli husket for sine raske, upretensiøse skildringer av bymotiver fra Drammen. Fra omkring 1940 viet han seg i stor utstrekning til akvarellmaling. Han var også en dyktig tegner og gjorde en stor innsats som pedagog. Men dessverre kom den nesten 40 år lange fulltids lærergjerningen til å ta så meget av hans tid og krefter at han aldri fikk anledning til å komme seg ut og motta fornyende kunstneriske impulser.