M. begynte å tegne fra teaterpremierer for Arbeiderbladet i 1935. Etter et opphold under krigen var hun fra 1945 fast knyttet som avistegner i Arbeiderbladet i noen år og tegnet fortrinnsvis teatertegninger og "ukens portrett". Hun debuterte på utstillingen 8 tegnere i Kunstnerforbundet i 1946. Som teatertegner var M. inspirert av Thoralf Kloumann, men hun fant tidlig sin form. Hennes arbeider på utstillingen 7 avistegnere i Galleri Haaken i 1982 viste at hennes teatertegninger vesentlig har hatt de samme grunntrekk gjennom 30 år. Hun viste bl.a. tegningene Figaros bryllup (1947), Måne for livets stebarn (1976) og Lille Eyolf (1978). M. arbeider med voldsomme kontraster mellom svart og hvitt, og skraverer med penn. Persontegningen er psykologisk pågående uten at det blir karikaturer. Hennes teatertegninger fremstår som gjennomkomponerte parafraser over forestillingene. Som portrettegner søker hun mer det karakteristiske hos modellen enn det karikerte. Hun karakteriserer seg selv som den malende katten Mons, men med godt skjulte klør. Hennes portretter danner et galleri av samtidens kjente kvinner og menn.