Liv og virksomhet

Etter lang og grundig skolering i alle grener av billedkunsten, arbeidet I. den første tiden med tegning og grafikk. I 1937 fikk han i oppdrag av den revolusjonære regjering å lage 20 raderinger om den spanske borgerkrig. Den kunstneriske virksomhet ble likevel sterkt hindret og til dels avbrutt i mange år av krig, flyktningtilværelse og fangenskap. Som flyktning i Frankrike i 1939 møtte han billedhuggeren Aristide Maillol, som fikk betydning for hans senere utvikling. Det var som billedhugger I. fikk sitt gjennombrudd i slutten av 1940-årene, og årene 1949–56 var preget av intens aktivitet. Som medlem av gruppene Salon d'Octobre og Cercle Maillol, stilte han ut i hjemlandet og fra 1951 også på store internasjonale mønstringer som Bienal Hispano Americana. En spansk-latinamerikansk kulturavtale brakte på denne tid spanske kunstnere ut av en mangeårig isolasjon. I 1951 kunne derfor I. dra på studiereise til Paris, og deretter til Italia, Norden og England. Etter at han vant første pris ved en internasjonal skulpturkonkurranse i Brussel, ble han invitert til å stille ut i Oslo og København. I 1957 bosatte I. seg for godt i Trondheim, der han foruten sitt kunstneriske arbeid hele tiden har vært knyttet til arkitektavdelingen ved Norges Tekniske Høyskole. Foruten skulptur tok han nå opp nye materialer og arbeidsområder, fra scenografi til papircollage, fra ryer til romkunst. Han ble medlem av kunstnergruppen Terningen fra 1959 og organiserte i 1962 Gruppe 5, en sammenslutning av kunstnere som alle var tilknyttet Norges Tekniske Høyskole.

I.s produksjon faller stort sett i to grupper, den ene preget av en forenklet figurativ, og den andre av en abstrakt uttrykksform. Et gjennomgående trekk er den håndverksmessige dyktighet og allsidighet og en åpen, søkende holdning. Alt i de tidlige skulpturene arbeidet han i forskjellige materialer som gips, terracotta, bronse, stein og tre. Terracotta- og treskulpturene var ofte polykrome. Hans kvinnefigurer og hoder forteller om det frodige, vegetative liv. De runde og fylte formene springer ut fra middelhavskulturens formtradisjon og er beslektet med fransk skulptur slik den kommer til uttrykk hos Maillol og Charles Despiau. Men I. går lenger i forenkling og måtehold og hans skulpturer er stramme og knappe i formen som arkaisk skulptur. I bronseskulpturen Naken i solen (1951–53, Nasjonalgalleriet, Oslo) utgjør de to liggende pikefigurene et komplisert bevegelsesmotiv som er ført tilbake til enkle plan og retninger. Disse understreker uttrykksfulle volum og mellomrom. Speilet, også i bronse, viser på samme tid myke kurver og en arkitektonisk holdning. De store, enkle volum med små avvik fra symmetrien og de avindividualiserte figurer står ikke langt fra abstrakt form. I terracottaskulpturen Tossa er det en hårfin balanse mellom det organiske i den liggende kvinnefiguren og tendensen mot ren form og geometri.

Den figurative skulpturen hadde sin grobunn i I.s opprinnelige miljø. Etter oppbruddet kom en nyorientering, en søken etter fotfeste i et fremmed miljø. Han eksperimenterte med nye materialer. Han smidde og sveiset i jern, og arbeidet med forholdet mellom de faste deler og luftvolumet. Det er skulpturer i et konstruktivt, abstrakt formspråk som gir rytmisk uttrykk for former i utvikling. På denne tiden og fremover i 60-årene, arbeidet I. med grove, tette og mer statiske skulpturer satt sammen av skrapjern, rørstumper og annet avfall fra industrien. I slutten av denne perioden kunne han også overføre slike heterogene materialobjekter til bronse. Disse skulpturene virker fortettede og konkrete, de er bilder, men ikke av noe gjenkjennelig. De forskjellige deler er, med små avvik, bygd opp strengt symmetrisk som Det spanske orakel (1959, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim). Det er strengt som et primitivt kultobjekt. Samuraiens relikvieskrin (1963, Trøndelag Kunstgalleri) har et lignende enkelt, asketisk tegnspråk. I Monument til en tåre (Trøndelag Kunstgalleri) har de enkle, ubestemmelige formene gjenoppstått i en mysteriøs, betydningsfull helhet. Kunstneren syns her å ha grepet tilbake til noe arkaisk og tidløst, men uten å bli eklektisk.

Parallelt med montasjeskulpturen arbeidet I. også fra begynnelsen av 60-årene med papircollage. Til å begynne med skar han formene direkte til i farget papir. Collagen førte videre visse kvaliteter ved jernskulpturene, først og fremst sansen for samspillet mellom form og rom. Det er en enkel og knapp uttrykksform med få, distinkt avgrensede elementer. Fargeholdningen er nøktern i grått, gråbrunt og svart mot hvit bakgrunn og med innslag av rødt eller orange. Hans ryer fra 60-årene er like kraftfulle i linjeføringen, viser den samme nøkterne fargeskala, men nødvendigvis med større nyanserikdom og mykhet. Det dreier seg både om enkeltstående verk og design i større målestokk.

Collagen ble ingen tidsavgrenset uttrykksform slik som jern- og montasjeskulpturen ble det, men gjennomgikk forandringer. Særlig fikk papir med spor etter bruk og slitasje stor tiltrekningskraft. Teknikken ble etter hvert mer spontan, bitene ble revet. Bildene ble rikere, mer dynamiske slik som i Hannibals død under perserkrigene (1965, Trøndelag Kunstgalleri). Her har særlig de svarte formene en suggestiv intensitet, samtidig som de er distinkte. Ennå lenger i ekspressiv uttrykkskraft kunne kunstneren gå i verk som Thaienes keiser (Nasjonalgalleriet). Denne rikt fabulerende, dynamiske stil arbeidet han med til ut i 70-årene. Da skjedde igjen en forandring i retning av det forfinet poetiske. Papirbitene ble mindre og rikere på passasjer og nyanser i fargen. Disse senere bildene er frie og bevegede i strukturen. Collagene har betydd en mer intim uformell utfoldelse ved siden av en rekke store oppdrag.

I 1964 utførte I. utsmykningen av Lademoen kapell etter å ha vunnet første pris i en landskonkurranse. Han har her i et kraftig og strengt billedspråk kombinert en monumental rye i høydeformat i fargeskalaen grått, beige, brunt med et horisontalt smijernsrelieff. Det er oppdelt i 6 felt med sterkt forenklede, abstraherte symboler.

I 1969 utførte han en betongskulptur til Oslo Helseråd. Den viser stor samhørighet med bygningen både når det gjelder materialkarakter og utforming. Den stående 12 m høye skulpturen er innskrevet i et imaginært trekantet prisme. Den består av 3 vertikale, rektangulære former eller vinger, som åpner seg til en indre akse, bestående av en stabel tetraedere. I. har her arbeidet konsekvent med symmetri og geometriske former. Det syns som om interessen for romkunst og rent arkitektoniske oppgaver, slik de kommer til uttrykk f.eks. i trapperommet til biblioteket i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim (1975), har en tydelig sammenheng med det arkitektur-pedagogiske arbeid han har nedlagt.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Joana Solé Juvé
  • Ramón Isern Selma

Gift med

  • Gerd Hoppestad

Bosatt (pr 1982-1986)

Trondheim.

Utdannelse

Academia de bellas artes de San Jorge, Barcelona 1930–36; Escuela de artes aplicadas Massana 1933–36.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Fransk stipend 1949–51; stipend fra Instituto Francès, Barcelona 1951; Opphold i Frankrike 1939; Paris 1951; Skandinavia, Italia og England 1953; flere reiser i de nordiske land i 1954–55; Etter flytting til Norge i 1957, en rekke reiser i europeiske land, Afrika og Sør-Asia.

Stillinger, medlemskap og verv

Vit.ass. arkitektavdelingen, Norges Tekniske Høyskole fra 1958, amanuensis fra 1966; Medlem TBK og Norsk Billedhuggerforening.

Priser, premier og utmerkelser

Skulpturpris fra Instituto Francès, Barcelona 1951; 1. premie i internasjonal skulpturkonkurranse, Brussel 1953; 1. premie i landskonkurranse om utsmykking av Lademoen kapell, Trondheim 1963.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Gallionsfigur, Bosphorus, Fred Olsen (1954)
  • Lademoen kapell, Trondheim (jernrelieff og rye, 1964)
  • Staup landbruksskole (betongrelieff, 1966)
  • Oslo Helseråd (betongskulptur, 1969)
  • Trondheim (skulpturfontene, 1972)
  • Norges landbrukshøgskole, Ås (rye, 1973)
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim (trappeskulptur, 1975)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Museo de arte contemporáneo, Madrid
  • Museo de arte moderno, Barcelona
  • Museo national, Cuba
  • Riksgalleriet
  • Norsk kulturråd
  • Bryne Kunstforening

Illustrasjonsarbeider

  • 20 raderinger, oppdrag fra den revolusjonære regjering i Spania 1937
  • Rykter og anklager, 1975

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Gal. Rex, Barcelona, 1936
  • Gal. Layetanas, Barcelona, 1950
  • Gal. Sira, Barcelona, 1953
  • København Kunstforening, 1954
  • Oslo Kunstforening, 1954
  • Sture Galleri, Stockholm, 1955
  • Bergen kunstforening, 1956
  • Stavanger kunstforening, 1956
  • Kristiansand kunstforening, 1956
  • Fredrikstad kunstforening, 1957
  • Trondheim kunstforening, 1957
  • Trondheim Kunstforening, 1960
  • Oslo Kunstforening, 1960
  • Gall. KB, Oslo, 1961
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1962
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1962
  • København Kunstforening, 1970
  • Gall. Strømmen, 1971
  • Gall. Riis, Trondheim, 1975
  • Gall. Riis, Trondheim, 1977
  • Gall. Riis, Trondheim, 1980
  • Gall. Riis, Trondheim, 1981
  • Trondheim kunstforening, 1980
  • Bergen kunstforening, 1980
  • Stavanger kunstforening, 1980
  • Gall. Riis, Oslo, 1980

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1955
  • Høstutstillingen, Oslo, 1978
  • Bienal Hispano Americana, Madrid, 1951
  • Cuba, 1953
  • Barcelona, 1955
  • Unga norrmän, Göteborgs Konsthall, 1959
  • Unga norrmän, Lunds Konsthall, 1959
  • Skulpturbiennale Middelheim, Antwerpen, 1961
  • Visuelt 1970, Blomqvists Kunsthandel, Oslo
  • Dette betyr noe i Norge, vandreutst., Göteborg, 1970
  • Dette betyr noe i Norge, vandreutst. Malmö, 1970
  • Dette betyr noe i Norge, vandreutst. Stockholm, 1970
  • Dette betyr noe i Norge, Tromso, 1970
  • Dette betyr noe i Norge, Gall. F 15, Moss, 1971
  • Jub.utst., Trondheim Kunstforening, 1970
  • Trøndelag Bildende Kunstnere, jub.utst. 1949–74, Trondheim Kunstforening, 1974

Gruppeutstillinger

  • Salon d'Octobre, 1949
  • Salon d'Octobre, 1950
  • Salon d'Octobre, 1951
  • Cercle Maillol, Instituto Francès, Barcelona, 1952
  • Terningen, Gall. KB, Oslo, 1956
  • Terningen, Gall. KB, Oslo, 1959
  • Tema, Trondheim Kunstforening, 1958
  • Gruppe 5, Trondheim Kunstforening, 1961
  • Gruppe 5, Trondheim Kunstforening, 1962
  • Gruppe 5, Trondheim Kunstforening, 1964
  • Bergens Kunstforening, 1962
  • Ausstellungspavillon, Kiel, 1964
  • Gall. Du Mont, Köln, 1966
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1966
  • Bryne Kunstforening, 1967
  • Gall. F 15, Moss, 1970
  • Holstebro Kunstmuseum, 1970
  • Fyns stifts Kunstmuseum, 1970
  • Trondheim Kunstforening, 1980

Litteratur

  • Parmann, Ø., Ramon Isern, Kunsten idag, 1955, hefte 31, s. 5–15
  • , Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register
  • Gruppe 5, Oslo, 04.1966, s. 4, 8–9 (ill.), katalog nr. 294, Kunstnernes Hus
  • Parmann, Ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, register (ill.)
  • Gruppe 5, Jeløy, 03.1970, s. 2, 6–7 (ill.), katalog Galleri F 15
  • Kunsten idag, 1970, hefte 94, s. 28
  • Kunsten idag, 1973, hefte 104, s. 30–31 (ill.)
  • Kunst og Kultur, register 1910–67, Oslo, 1971, s. 92, 210
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 66
  • Kristiansen, H., Trondhjems Kunstforening 1945–1970, Trondheim, 1973, register
  • Arkitektnytt, 1974, s. 29, 147–154 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 264
  • Hellandsjø, K., Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945–1965, Oslo, 1978, s. 110, 116
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 6, s. 342
  • Johnsrud, E. H., Gulliksen, B. Melbye, Sørensen, G., Norsk maleri 70-tallet, Oslo, 1980, s. 64
  • Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 171–72 (ill.), 178, 206
  • Brochmann, J., Collager av Ramon Isern, Byggekunst, 1980, s. 99 (ill.)
  • Brochmann, J., i Ramon Isern Collager 1960–1980, Trondheim, 02.1980, (ill.), katalog Galleri Riis
  • Gruppe 5, 07.1980, katalog Trondheim Kunstforening
  • Brochmann, J., i Ramon Isern Collager, Oslo, 11.1980, (ill. og portr. foto), katalog Galleri Riis
  • Brochmann, J., Fem kunstnere tar felles avskjed med Gruppe 5, Trondheim Kunstforening årsberetning, 1980, s. 4–13 (ill.)
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 23.10.1954, Aviser
  • Breivik, T., i Morgenavisen, 28.04.1956
  • Hjelle, E. O., i Fædrelandsvennen, 15.09.1956, (ill.)
  • Berg, G. Backer, , i Stavanger Aftenblad, 12.10.1956
  • Arbeider-Avisa, 02.03.1957, (ill.)
  • Adresseavisen, 02.03.1957, (ill.)
  • Adresseavisen, 09.03.1957
  • Tiller, L., i Arbeider-Avisa, 14.03.1957, (ill.)
  • intervju av C. Middelthon i Dagbl., 11.11.1959, (ill.)
  • Adresseavisen, 10.09.1960, (ill.)
  • Pedersen, B. S., i Adresseavisen, 19.09.1960
  • Mæhle, O., i Dagbl., 12.10.1960, (ill.)
  • Egeland, E., i Morgenbladet, 22.10.1960, (ill.)
  • Aasma, K., i Adresseavisen, 20.05.1961
  • Revold, R., i Aftenposten, 25.10.1961
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 26.10.1961
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 30.10.1961
  • Aasma, K., i Arbeider-Avisa, 27.02.1962
  • Simonnæs, O., i Bergens Arbeiderblad, 28.04.1962
  • Schneede, U. M., Fünf norwegische Maler, Volkszeitung, Kiel, 04.12.1964
  • Norwegische Moderne, Kieler Nachrichten, 07.12.1964
  • Malmanger, M., i Dagbl., 26.04.1966
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 27.04.1966
  • Moe, O. H., i Aftenposten, 28.04.1966
  • Kyllingstad, S., i Nationen, 28.04.1966
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 29.04.1966
  • Werenskiold, M, i Dagbl., 07.03.1969
  • Thiis Leirdal, R., i Adresseavisen, 12.10.1971
  • Flor, H., i Dagbl., 26.07.1974
  • Adresseavisen, 06.06.1975, (ill.)
  • Arbeider-Avisa, 05.11.1977, (ill.)
  • Arbeider-Avisa, 18.01.1980, (ill.)
  • intervju av U. Moen i Adresseavisen, 18.01.1980, (ill.)
  • Stabell, W., i Morgenavisen, 04.03.1980
  • Moen, U., i Adresseavisen, 01.07.1980
  • Flor, H., i Dagbl., 10.07.1980
  • Moen, U., i Adresseavisen, 12.09.1980, (ill.)
  • Schmedling, O., i Arbeiderbladet, 15.11.1980
  • Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 19.11.1980
  • Egeland, E., i Aftenposten, 22.11.1980
  • Moen, U., i Adresseavisen, 14.11.1981
  • Arbeider-Avisa, 16.11.1981