T. avbrøt kunstutdannelsen i 1875 av økonomiske årsaker, tok middelskoleeksamen og virket som lærer til 1884, da hun gjenopptok utdannelsen. Hennes bilder fra 1880-årene føyer seg etter tidens toneangivende realistiske maleri, f.eks. Kjøkkeninteriør (1887). En ettertenksom, melankolsk grunntone er karakteristisk for T.s malerier allerede fra denne tiden, f.eks. i Halvakt (1886). 1880-årenes kunst var også avgjørende for hennes senere arbeider, men i 90-årene utviklet T. en mer selvstendig kunst der realismen mykes opp av nyromantiske impulser. Koloritten fikk en blond tone og konturene ble duse. Hun malte gjerne motiver der det er kontraster mellom lys ute og inne, mot vinduer og i døråpninger, f.eks. Småbarn, Son (1895), og dessuten interiører i aftenbelysning, der familiens kvinner er modeller, f.eks. I skumringen (1905, Lillehammer Bys malerisamling). T. var en dyktig portrettmaler, blant hennes mest vellykkede er portretter av moren (1887), Therese Berteau og Sara Horneman (begge 1902). Hun malte en serie bestillingsportretter, dels etter eldre bilder, til Børsens portrettgalleri (1907-13). T. malte også landskaper, fra Kristiania og omegn og fra Lillehammer, der hun tilbrakte flere somre. Etter århundreskiftet fikk hun tilknytning til Lillehammermalerne.