I begynnelsen av 1920-årene malte K. en rekke komposisjoner hvor landskap, hus og trær på halvkubistisk manér omformes til en fast arkitektonisk helhet (Cahors 1922). Flere av arbeidene er vakkert, om enn noe nølende, gjennomført i en behersket fargeholdning dominert av jordbrunt, grått og olivengrønt. Fra 1922–23 stammer noen mindre figurkomposisjoner som viser påvirkningen fra læreren André Lhote. Til dels er dette kopier av hans arbeider. Fra 1924 (eller 1925) studerte K. under Fernand Léger på Académie Moderne, og hennes bilder fra de nærmeste årene er gjennomført i et strengt konstruktivt formspråk. Som motiv anvendes ofte en oppstilling av hverdagslige gjenstander, en stol, urne, bokstabel osv., stundom også en menneskefigur eller torso, men motivet underkastes en drastisk abstraksjonsprosess og omformes til en konkretistisk flatekomposisjon hvor bare enkelte karakteriserende profiler antyder utgangspunktet. På denne tiden arbeidet hun også med nonfigurative komposisjoner, staffeli-bilder beslektet med Légers "peinture murale". De enkelte, som regel monokrome, geometriske formelementer er presist definerte; en begrenset romlig fornemmelse fremkommer ved omhyggelig beregnede planforskyvninger. Komposisjonene er holdt i en velavveid, sterkt begrenset koloritt med hovedvekt på hvitt, grått, sort og brunt. Iblant innføres kraftigere fargekontraster, men uten at den harmoniske orden rokkes. Bildene er sobert gjennomført i en upersonlig malemåte og representerer i norsk sammenheng forbausende modne og konsekvente løsninger på konstruktive problemstillinger. Med sine nonfigurative arbeider inntok hun en meget selvstendig stilling blant Légers elever.
På midten av 20-tallet deltok K. på flere utstillinger i Paris, og tre av hennes fineste arbeider (nå i Yale University Art Gallery) ble innkjøpt av den amerikanske kunstsamler Katherine Dreier. K. deltok på utstillingen 8 skandinaviske kubister i Kunstnerforbundet i 1927, men etter at hun for godt slo seg ned i Norge, oppgav hun dette avanserte maleri og tilpasset seg en mer naturalistisk uttrykksform. Hennes utstilling hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo i 1932 omfattet vesentlig landskaper, og røpet i noen grad vanskene hun hadde hatt med å finne nytt grunnlag for sin kunst (Morgen på Rakke, 1931). Det kan være noe spinkelt og forsiktig over hennes gråtonte, forenklede virkelighetsskildringer. K. malte ofte sammen med venninnen Ragnhild Kaarbø, og var i likhet med henne elev av Georg Jacobsen i 1935–36. En kraftig dekorativ holdning gjør seg gjeldende i Et billede (1936, vist på Høstutstillingen samme år) hvor hun knytter an til erfaringer fra 1920-årene.
Overensstemmende med K.s ønske ble det etter hennes død opprettet et reisefond til yngre kunstneres utdannelse.
