Liv og virksomhet

I 1935 debuterte B. med to malerier på en utstilling i Budapest. På Høstutstillingen to år senere debuterte hun som billedhugger. B. tok i 30- og 40-årene utgangspunkt i et tradisjonelt billedspråk. Best i disse årene er portrettene, spesielt kan nevnes portrett av Aasmund Brynildsen (1943) og en del barneportretter. Fram til omkring 1960 finner man hos B. en tendens til å utvikle smekre, langlemmete figurer med få beskrivende detaljer. Figurene har ofte en glatt eller lett ru, jevnt lysreflekterende overflate, små hoder og lange armer og bein. Denne stiltendensen kan være påfallende som i Engel (1953) eller mer moderat slik man finner det i fontenen Dansende jenter (1958–59). Denne fontenen er et hovedverk i kunstnerens produksjon. Nettopp her unngår hun den stivhet som enkelte av hennes tidligste verker ofte var preget av. I fontenen nådde B. den skjønnhet og eleganse som synes å ha vært hennes mål helt siden debuten. I begynnelsen av seksti-årene skjedde en gradvis forandring som omfattet både teknikk, materialer og delvis motivkrets. I 1961 satte B. seg inn i sveiseteknikk, og på Høstutstillingen året etter stilte hun ut Åpenbaring, utført i sveiset messing og kobber. De nye tekniske mulighetene gav rom for en direkte behandling av materialet, og resulterte i dyptgående stilendringer. Det kan synes som om kunstneren hadde endret syn på hvordan man skulle løse problemet mellom den ytre form og ønsket om at skulpturene skulle gjenskape åndelige realiteter. Løsningen på problemet var en tiltagende stiliseringsprosess og utnyttelsen av sveiseteknikk, eller en summarisk og ekspressiv overflatebehandling slik man finner det i Frans av Assisi og Ikaros (begge 1964). Andre ganger arbeider kunstneren med en sluttet, forenklet helhetsform som i Møte (1966). Enkelte av B.s motiver som f.eks. hest og rytter i Damaskus (1965), viser at kunstneren har tatt utgangspunkt i motiver hos kunstnere som har betydd mye for henne. I dette tilfelle Marino Marinis serie med hest- og rytterskulpturer fra begynnelsen av 1950-årene.

B. konverterte til katolisismen i 1955, og et religiøst grunnsyn preger mange av hennes arbeider. Flammemotivet i Ikaros (1964) og i monument over Henrik Sørensen (1968) utnyttes både ekspressivt for å understreke motivets symbolverdi, og dekorativt som et middel til å skape en ornamental helhet. B. har gjennom årene arbeidet med mange slags materialer og med de fleste områder innenfor nyere skulptur som relieff, fontene, gallionsfigur, frittstående figurer og monumenter. Kunstneren har også laget en rekke portretter, bl.a. av Henrik Groth (1968) og Odd Eidem (1975). Et typisk trekk for B. er at hun sjelden gjør sine skulpturer monumentale. Hun arbeider som regel i lite format. Men nettopp dette skaper en sympatisk intimitet som går som en ledetråd gjennom hele B.s produksjon.

Familierelasjoner

Datter av

  • Agnes Prebensen (1884 - 1923)
  • Alf Jakhelln, major (1883 - 1947)

Gift med

  • 1936 med Hans Barthold Andresen Butenschøn, forlagsdirektør (f. 1904)

Bosatt (pr 1982-1986)

Ytre Enebakk.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1933–34; Aba Novaks malerskole og kunstak. i Budapest; Statens Kunstakademi, Oslo under Wilhelm Rasmussen 1936–40; korrektur av Per Palle Storm sommeren 1939; kortere opphold ved akademi i Torino 1964.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser til Italia.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av Norsk Billedhuggerforening; Bildende Kunstneres Styre; Unge Kunstneres Samfunn; Styremedlem i Bildende Kunstneres Styre 1959–61; viseformann i Norsk Billedhuggerforening 1961–63; medlem av Den faste Jury 1959–63; medlem av Riksgalleriets innkjøpskomité; jurymedlem i konkurransen om Fridtjof Nansen-monumentet (1958); Hun har vært knyttet til redaksjonen av tidsskriftet Spektrum og skrevet kunstartikler der.

Priser, premier og utmerkelser

3. premie i konkurransen om sjøfartsmonumentet i Bergen 1938; hederspris i konkurransen om Roosevelt-monument 1948; 1. premie med det utførte relieffet Tvillingene Handel og Skipsfart i konkurransen om utsmykning av Wilh. Wilhelmsenbygget, Oslo 1958; delt 1. premie i konkurransen om Bjørnson-monument 1960, senere utført av Agnes Houg (1968).

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Gallionsfigur til M/S Baldrian, Fred Olsens rederi (1946–47)
  • Skåret og malt alterskap i tre, Helgøya kapell (1953)
  • Engel, Hamar Domkirke (1954)
  • To dekorative felt i furu, Ålesund krematorium (1955–56)
  • Den seirende Kristus, relieff, Fredrikstad Domkirke (1955)
  • Frans av Assisi (1953) Melløs skole, Moss, Tønsberg høyere skole og Lillestrøm gymnas
  • Frans av Assisi til Valler skole, Bærum (1964)
  • Bronse-engel, Ullensaker kirke (1957)
  • Tvillingene Handel og Skipsfart, relieff Wilh. Wilhelmsens bygg i Oslo (1958–59)
  • Fontenen Dansende jenter, Christiania Portland Cementfabrikk, Slemmestad (1958–59)
  • To relieff i granitt og marmor, Sandefjord krematorium (1960)
  • Relieffet Hellig Olav til hest, Olavs kapell, Sandar menighetshus, Sandefjord
  • Ørnen, Odontologisk Institutt, Bergen (1960)
  • To seler, Brekkelia, Oslo (1960)
  • Tvillingene, Tistedalsparken, Halden (1965)
  • Ikaros, UD og Krapfoss skole, Moss (1964)
  • Relieffet St. Georg og dragen, St. Mary-le-Bow, London (1966)
  • Monument over Henrik Sørensen, Lillestrøm (1968)
  • Rosepiken, Molde (1971)
  • Monument over Asbjørn Dørumsgard, Lillestrøm (1971)
  • Relieffet Marias bebudelse, Torshov kirke (1975)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Riksgalleriet

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1937
  • Høstutstillingen, Oslo, 1939-1940
  • Høstutstillingen, Oslo, 1945
  • Høstutstillingen, Oslo, 1948
  • Høstutstillingen, Oslo, 1950
  • Høstutstillingen, Oslo, 1953-1954
  • Høstutstillingen, Oslo, 1959-1966
  • Høstutstillingen, Oslo, 1968
  • Høstutstillingen, Oslo, 1972
  • Nordisk Kunstforbunds utstilling, Stockholm, 1946-1947
  • Skulpturutstilling, Kunstnernes Hus, 1962
  • Riksgalleriet, 1967
  • Den norske skulpturudstilling, Nordjylland Kunstmuseum, 1972
  • Østersjølandenes 7. Biennale, Rostock, 1977
  • Østersjølandenes 7. Biennale, Kunstnernes Hus, 1977

Separatutstillinger

  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1975

Litteratur

  • Østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 433
  • Anker, P., Norsk kunst på norske skip, Kunsten i dag, 1954, hefte 3–4, s. 13
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 33
  • Ukunsten er nemlig farlig, En samtale med Ragnhild Butenschøn, St. Olav, 1960, s. 358–60
  • Parmann, ø., Ragnhild Butenschøn, Kunsten idag, 1966, hefte 3, s. 26–43
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1968, s. 92–93
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 3, s. 594
  • Parmann, ø., Norsk skulptur, Oslo, 1969, s. 210–214
  • Skulptur i Moss, Oslo, 1970
  • Kunst og Kultur, register 1910–67, Oslo, 1971, s. 69 og s. 184
  • F 15 Kontakt, 09.1972, s. 17
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 54
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 261