G.s virksomhet som keramiker faller vesentlig innenfor den keramiske industri, som designer av gjenstander i leirgods, steintøy, flint og vitroporselen. På dette område var han en av sin tids mest fremtredende skikkelser i Norge. Høsten 1925 startet G. eget verksted i Minnesund og drev dette til det brant ned høsten 1928. G.s gjennombrudd som keramiker fant sted på Landsutstillingen i Bergen 1928. Et fat med "kubistisk" sprøytedekor vakte særlig oppmerksomhet. "Den bäste bland fajanskonstnärerne är Ragnar Grimsrud", uttalte Gustaf Munthe i sin omtale av utstillingen. Ved Thor Kiellands mellomkomst ble han ansatt som keramiker ved AS Graverens Teglverks nyopprettede keramikkavdeling, hvor han var fra 1928 til 1933. Deretter var han engasjert ved Egersunds Fayancefabrik 1933–1934, leder for AS Graverens Potteri og Keramikkavdeling 1934–46. G.s produksjon ved Graveren røper i høy grad fortrolighet med funksjonalismens idealer og ble en ikke ubetydelig salgssuksess. I januar 1946 tiltrådte G. stillingen som disponent for AS Figgjo Fajanse med hovedvekt på keramisk design og kunstnerisk ledelse, en stilling han innehadde til han ble pensjonert 1. januar 1973. Som kunstnerisk leder knyttet G. i årene etter krigen en rekke yngre, dyktige designere til AS Figgjo Fajanse. Hans omfattende faglige kunnskaper kom ikke minst disse til nytte. Hans egne produkter ved Figgjo faller innenfor begrepet Scandinavian design, og utmerker seg ved et linjerent og sobert uttrykk.