R. var virksom i Stavanger og en av 1600-tallets betydeligste navngitte kunstnere ved siden av Gottfried Hendtzschel. R. brukte som forlegg for sine arbeider et lite antall kobberstikk og tresnitt fra 1500-tallet, som han varierte. På samme måte som Hendtzschel, innrettet han seg etter plassen han hadde til rådighet, og kuttet ofte komposisjonene brutalt. Gjennom disse forlegg fikk den katolske billedtradisjon betydning for den nye protestantiske kirkekunst. Fra 1607 kan man følge R.s arbeider nesten fra år til år, på Jæren og inne i Ryfylke, gjennom signerte arbeider og dokumentariske opplysninger. Det første sikre arbeid er altertavlen i Egersund kirke, Korsfestelse (1607), laget etter tresnitt i Rasmus Reravius' pasjonal, utgitt av Lorentz Benedicht i København i 1573. I antemensalet i Valle kirke i Sør-Audnedal (1608) er motivet Syndefallet tatt fra Virgil Solis 1560, gjengitt i Frederik 2s bibel mens Korsfestelsen skriver seg fra Raphael Sadelers trykk fra 1580 etter Jooz van Winghe. Komposisjonen er forlenget og beskåret med hard hånd. Det samme gjelder maleriet i altertavlen i Nedstrand kirke (1611). Derimot har kunstneren fått armslag til å gjengi komposisjonen i full størrelse i Nærbø kirke (1619), og R. viser seg her som en fin kolorist. Ofte brukte han det for manierismen typiske rulleverk i rammene. Altertavlen i Sokndal kirke (1608) har Korsfestelsen, kopiert delvis etter Egidius Sadelers stikk etter Hans van Aachen. Altertavlen i Varhaug kirke har Nadverden, etter Hieronymus Wierix med Judas-skikkelsen som unntak, mens Kristi Dåp samme sted minner sterkt om et tresnitt utgitt i Jena 1620. Til Kinsarvik kirkes prekestol (1609) og til altertavlen i Klepp kirke, har R. brukt stikk av Jacob Matham som forlegg. De personifiserte kristelige dyder er her avbildet i nennsomme strøk. Henrik Grevenor har attribuert flere portretter, bl.a. av Peder Claussøn Friis i Valle kirke, Sør-Audnedal, til R. som hadde oppdrag i denne kirken i 1608.