B. var først og fremst portrettmaler. Hvor stor hans produksjon var er uvisst, men en relativt stor gruppe portretter tilskrives ham. Hans virksomhet var til å begynne med innbringende, og i en periode ser han ut til å ha vært ganske velstående. Men mot slutten av hans liv var økonomien svært dårlig, og han døde som en fattig mann. Hans portretter danner en videreutvikling av Tegelgaards Nordmøre-portretter. Hans stil og malemåte er helt preget av nederlandske barokktradisjoner. To portretter som med sikkerhet tilskrives B., er portrettene av sognepresten til Klæbu, Jens Lemvig og frue, begge malt i 1725.
B.s form og farge kan være litt tørr, men klar og fast. Karakteriseringen er meget fin, nøktern og realistisk. I tillegg til denne realismen, er der enkelte detaljer som svært ofte går igjen i hans portretter: meget lyse, klare blå øyne, sterkt røde munner, mens ansiktsfargen ellers er blek. Disse trekkene finnes bl.a. i de to portrettene av presteparet fra Tjøtta gård på Helgeland. B. foretok i 1728 en sommerreise i Nordland, og i dette fylket finnes flere bilder med disse trekkene. Det er nærliggende å sette dem i forbindelse med B. I tillegg til å male portretter utførte B. også dekorasjonsmaleri i Domkirken og i Vår Frues kirke i Trondheim. Ved Christian 6.s besøk i Trondheim i 1733 stafferte B. æresportalen; den var hans eneste større arbeid.
