O. var i flere år knyttet til Tandbergs Radiofabrikk som designer inntil han i 1970 ble ren frilans møbeltegner. Han har særlig konsentrert seg om forholdet mellom kropp og stol. Den første tiden arbeidet han mest med sittemøbler for barn og eldre. Blant disse må fremheves de gjennomtenkte modellene Mini/Max (1970) og Tripp Trapp (1973) som med sine enkle konstruksjoner tilpasses barna etter hvert som de vokser. Sammen med Svein Gusrud og Oddvar Rykken lanserte O. i 1979 de første sittemøblene i Balans-serien etter en idé av Hans Chr. Mengshoel. Produktene, som vakte internasjonal oppmerksomhet, bygger på ergonomiske undersøkelser og gir brukeren nye, alternative sittestillinger. De representerer et brudd med tradisjonelle stoler ved at de har et skrått fremoverhellende sete og støtter for knær og legger. Med utgangspunkt i Balans-prinsippet har O. siden utviklet en rekke nye modeller preget av nytenkning hvor form følger funksjon i løsninger som ofte har skulpturale verdier. O. har også tegnet Manilla-stoler som Lotus fra slutten av 70-årene. Til omkring 1970 arbeidet han dessuten som grafiker, særlig med etsninger i svart-hvitt og hovedsakelig i et nonfigurativt formspråk. O. er en kjent saksofonist.