Hans Gudewerdt d.e., oldermann i snekkerlauget i Eckernförde, Holstein, hadde en lærling, Peter Neelsen, som ble svenn 1627. N. har muligens vært identisk med ham. I skattemanntallet for Bergen 1645 står N. oppført med en svenn og en dreng. Det siste skriftlige vitnesbyrd om ham fins i en fortegnelse i lensregnskapet for Bergenhus 1657, hvor hans "hus og grund" i Bergen er taksert.
I Norge er N. blitt regnet som mesteren for en mengde vestnorsk kirkeinventar av tre med bilthuggerverk i brusk-barokk stil. Nyere forskning tilskriver ham færre verker, men ser ham likevel som én av mestrene bak den bergenske bruskbarokkblomstring. Antagelig var han en av bilthuggerne som stod for det rike inventar i Borgund kirke, Sunnmøre (1638, brent 1904). Det omfattet altertavle, korskille (fjernet 1847), døpefont med himling, en lang galleribrystning og et epitafium, alt prydet med ornamentikk og skulpturer. I dag kjennes dette bare fra uskarpe fotografier og en kortfattet beskrivelse fra 1911. Altertavlen fra ørskog kirke, Sunnmøre (sannsynligvis 1642), skal etter tradisjonen være forarbeidet av de samme bilthuggere som utførte Borgund-inventaret. At N. var en av bilthuggerne, synes bekreftet av ørskog-tavlens likhet med altertavlen i Kinn kirke, Nordfjord, der "Peiter bilthouger" fikk betaling for arbeid på altertavlen i 1644.
N. arbeidet også i stein. Ifølge lensregnskapene for Bergenhus 1642–43 hadde han av lensherren fått i oppdrag å hugge til kleberstein, som skulle sendes til København, fra klosterbygningene på Selje og Lysekloster. Arbeider i stein som med en viss sannsynlighet kan tilskrives ham, er en utvendig minnetavle på Borgund kirke, Sunnmøre, og et relieff på Stadsporten i Bergen. Minnetavlen i sandstein over prost Hans Gaas (d. 1644), har toppstykke og understykke av kleber med bilthuggerverk. Motivene er monumentale med bruskverk og kerubhoder, og symbolske, med bl.a. en sovende putto med timeglass, hodeskalle og flammende urne.
