Liv og virksomhet

N. tok borgerskap som gipsmaker og murmester i Trondheim i 1777. Etter noen år skal han ha flyttet til Christiania. Han leverte i 1779 tegninger og stakk ut tomten til Røros kirke som stod ferdig i 1784. Han konstnadsberegnet dessuten byggearbeidene. Dette har ført til at han i senere år har blitt fremhevet som arkitekt for dette byggverket som er blant de fremste i norsk barokk-klassisistisk arkitektur. Samtidige kilder gir imidlertid Røros-byggmesteren Peder Ellingsen æren for innredningen. Kildene kan dessuten tolkes slik at oberstløytnant Nicolai Frederik Krogh, som også var generalveimester og overdireksjonsmedlem ved Røros kobberverk, hadde fastlagt bygningens form. N. ser ikke ut til å være kjent som arkitekt for andre byggverk.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johan Christian Neumann, mur- og gipsmester (d. 1772)

Litteratur

  • Dahle, H., Røros kobberværk, Trondheim, 1894, s. 253, 1644–1894
  • Guldahl, O., Da den nye Røros kirke blev reist for halvannet hundre år siden, Fjell-Ljom, Røros, 21.09.1931
  • Guldahl, O., Røroskirkens historie, Festskrift i anledning Røros kirkes 150-årsjubileum, Røros, 1934, 16 (ill.)
  • Kvikne, O., Røroskirkens byggmester, Forening til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok, 1964, s. 62–68 (ill.)
  • Kvikne, O., Røros kirkes byggmestre, Arbeidets Rett, Røros, 31.07.1964
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269 (ill.)
  • Aspaas, K., Kirke og prest, Rørosboka, Røros, 1974, bd. 5 s. 12 (ill.)
  • Nissen, G. Brun, Røros kobberverk 1644–1974, Trondheim, 1976, s. 122
  • Ødegaard, S., Litt om gammelkjerka og bygginga av den nye, Fjellfolk. Årbok for Røros-traktene, 1977, nr. 2, s. 22 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1982, bd. 3, s. 51–52 (ill.)
  • Ødegaard, S., Om kjerka på Røros, "Bergstadens Ziir", Røros, 1984, (ill.)