Liv og virksomhet

H. var ansatt ved Myrens mek. verksted i Kristiania i 1895 og deretter assistent ved forskjellige arkitektkontorer sst. 1895–97. Han var ansatt som arkitekt hos byggmester Røising i Levanger i et års tid etter den store bybrannen der i 1897. I 1898 ble han bygningsinspektør i Fredrikstad, i 1903 stadsingeniørens 1. assistent sst. og fra 1909 stadskonduktør. Senere var han bygningssjef til han gikk av med pensjon i 1943. I Fredrikstad var han dessuten lærer i fagtegning ved den tekniske aftenskole fra 1898, senere også skolens bestyrer. I Levanger er det registrert ca. 30 bygninger tegnet av H. Med ett unntak er de alle av tre. De fleste var opprinnelig bolighus, ofte kombinert med kontorer og forretningslokaler. Dessuten ble det oppført bl. a. verkstedsbygninger. Stort sett er bygningene til gaten typiske representanter for de forholdsvis enkle bygårdene i sveitserstil fra århundreskiftet, som man finner i de fleste norske småbyer. I noen tilfeller er det skapt enhet i gatebildet ved bruk av samme utstyr på tilgrensende fasader, f. eks. Kirkegt. 28, 30 og 32. Mange av bygningene er nå sterkt ombygd. Mer markante er noen av H.s bygg i Fredrikstad, f. eks. hans egen bolig, Harald Hårfagres gt. 17, en trevilla i 11/+2 etg. med et dominerende mansardtak og karakteristiske jugenddetaljer i dører og vinduer. Jugendstilen går også igjen i vindussprossene og det bølgende fasadebåndet i Fredrikstad Ynglingeforening (1903). Trara skoles barokk-klassisistiske eksteriør (1911) er i pakt med samtidens arkitektursmak. Man ser også spor etter H.s egne studier av stedegen arkitektur slik det var vanlig på denne tiden, her representert ved detaljer fra Gamlebyens militære bygninger fra 1600- og 1700-tallet. I Fredrikstad nedla H. et stort arbeid for byens forskjønnelse. F. eks. ble Bratliparken anlagt etter hans forslag og plan. Bygartnerstillingen ble opprettet etter hans initiativ og utleggelsen av de mange parkarealene på vestsiden skyldes utvilsomt H. Etter bybrannen i 1908 arbeidet han både for at byggherrene skulle benytte gode arkitekter og at fasadene gjerne skulle kles med det lokale materiale granitt, noe som også ble gjort i mange tilfelle. Det var utvilsomt også H.s idé at alle tegninger til den store villautbyggingen på Cicignon omkring 1. verdenskrig måtte vurderes av arkitektene A. Arneberg og M. Poulsson. H. var dessuten engasjert på en lang rekke samfunnsmessige, politiske og faglige områder.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Gunnar Hofstad, kirkesanger, lærer
  • Kristine Thomassen

Gift med

  • 1900 med Wahl Signe (f. 1876)

Utdannelse

Trondhjems tekniske læreanstalt 1892–95.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestip. 1899 og 1900; Studier av arkitektur og håndverkerundervisning i Tyskland 1899, Paris 1900, Sør-Sverige og Danmark 1917.

Stillinger, medlemskap og verv

Medstifter, styremedlem og formann Fredrikstad tekniske forening; formann Fredrikstad kunstforening; medstifter og formann Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Østfoldavd. fra 1903; styremedlem Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings hovedstyre; medstifter og formann Østfold fylkesmuseum, initiativtaker til Fredrikstad bymuseum; medlem Fredrikstad bystyre 1904-ca. 1940, hvorav 12 år i formannskapet; medlem av en rekke kommunale komiteer og kommisjoner i Fredrikstad; formann Fredrikstad Venstreforening fra 1903.

Utførte arbeider

  • Egen bolig, Harald Hårfagres gt. 17, Fredrikstad (ca. 1900)
  • Forsamlingslokale for Fredrikstad Ynglingeforening, Hans Jakob Nilsens gt. 7, Fredrikstad (1903)
  • Solli kapell, Tune (1904)
  • Villa, Fremskritt, Fredrikstad (ant. nr. 6, ca. 1905)
  • Trara skole, Fredrikstad (1911)
  • Fredrikstad samvirkelag, ant. Brochs gt. 8 (1911)
  • Amtsskolen i Rygge (1914)
  • Råde gravkapell (1933)
  • Husberget skole, Ytre Rendal
  • Ungdomslokale, Venabygd. I Levanger 1897–98: Kirkegt. 20, 27, 31-33, 41 (Backlund Hotel, revet), 47, 48 (Kaffistova, ant. var H. arkitekt, brent), 61 og 69
  • Håkon den Godes gt. 3A og B, 7, 9A og B, 10 (Samvirkelaget, revet), 30, 35 og 37
  • Jernbanegt. 11 og 13
  • Sjøgt. 12 og 14

Eget forfatterskap

  • Høiskolestriden, Teknisk Ukeblad, 1899, s. 94-95
  • Bygningsloven for landets byer utenfor Kristiania, Bergen og Trondhjem, Teknisk Ukeblad, 1900, s. 16
  • Naturlig bygningssten, Teknisk Ukeblad, 1901, s. 56-57
  • Vore landskirker og ildsfarligheten, Teknisk Ukeblad, 1902, s. 30
  • Kommunale teknikere, Teknisk Ukeblad, 1902, s. 439-40
  • Tarifkomiteens ultimatum, Teknisk Ukeblad, 1902, s. 113-14
  • Murtvang og regulering i småbyerne, Teknisk Ukeblad, 1904, s. 73
  • Murtvangloven, Teknisk Ukeblad, 1904, s. 411-13
  • Fagskolekomiteens indstilling, Teknisk Ukeblad, 1906, s. 507-09
  • Reguleringen i Fredrikstad efter branden, Teknisk Ukeblad, 1908, s. 202-03
  • Moderne arkitektur, Teknisk Ukeblad, 1908, s. 294-95
  • En rekke innlegg om faglige og andre emner i dagspressen

Litteratur

  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 115
  • Alstad, O., Trondhjemsteknikernes matrikel, Trondheim, 1916, s. 116
  • Verdens Gang, 09.09.1917
  • With, N., Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 379-80
  • Dagbladet, 06.05.1936
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 267
  • Fredrikstad bys historie, Fredrikstad, 1973, bd. 3 register s. 543
  • Giverholt, D., i Fredriksstad Blad, 05.05.1976
  • Levanger-Avisa, 31.08.1982

Arkivalia

  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1982, Opplysninger fra Fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag
  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1982, opplysninger fra kunstnerens familie