H. var ansatt ved Myrens mek. verksted i Kristiania i 1895 og deretter assistent ved forskjellige arkitektkontorer sst. 1895–97. Han var ansatt som arkitekt hos byggmester Røising i Levanger i et års tid etter den store bybrannen der i 1897. I 1898 ble han bygningsinspektør i Fredrikstad, i 1903 stadsingeniørens 1. assistent sst. og fra 1909 stadskonduktør. Senere var han bygningssjef til han gikk av med pensjon i 1943. I Fredrikstad var han dessuten lærer i fagtegning ved den tekniske aftenskole fra 1898, senere også skolens bestyrer. I Levanger er det registrert ca. 30 bygninger tegnet av H. Med ett unntak er de alle av tre. De fleste var opprinnelig bolighus, ofte kombinert med kontorer og forretningslokaler. Dessuten ble det oppført bl. a. verkstedsbygninger. Stort sett er bygningene til gaten typiske representanter for de forholdsvis enkle bygårdene i sveitserstil fra århundreskiftet, som man finner i de fleste norske småbyer. I noen tilfeller er det skapt enhet i gatebildet ved bruk av samme utstyr på tilgrensende fasader, f. eks. Kirkegt. 28, 30 og 32. Mange av bygningene er nå sterkt ombygd. Mer markante er noen av H.s bygg i Fredrikstad, f. eks. hans egen bolig, Harald Hårfagres gt. 17, en trevilla i 11/+2 etg. med et dominerende mansardtak og karakteristiske jugenddetaljer i dører og vinduer. Jugendstilen går også igjen i vindussprossene og det bølgende fasadebåndet i Fredrikstad Ynglingeforening (1903). Trara skoles barokk-klassisistiske eksteriør (1911) er i pakt med samtidens arkitektursmak. Man ser også spor etter H.s egne studier av stedegen arkitektur slik det var vanlig på denne tiden, her representert ved detaljer fra Gamlebyens militære bygninger fra 1600- og 1700-tallet. I Fredrikstad nedla H. et stort arbeid for byens forskjønnelse. F. eks. ble Bratliparken anlagt etter hans forslag og plan. Bygartnerstillingen ble opprettet etter hans initiativ og utleggelsen av de mange parkarealene på vestsiden skyldes utvilsomt H. Etter bybrannen i 1908 arbeidet han både for at byggherrene skulle benytte gode arkitekter og at fasadene gjerne skulle kles med det lokale materiale granitt, noe som også ble gjort i mange tilfelle. Det var utvilsomt også H.s idé at alle tegninger til den store villautbyggingen på Cicignon omkring 1. verdenskrig måtte vurderes av arkitektene A. Arneberg og M. Poulsson. H. var dessuten engasjert på en lang rekke samfunnsmessige, politiske og faglige områder.