H. tilhørte den første generasjon sivile arkitekter i Norge. Han begynte egen praksis i Christiania 1846 og fikk snart flere betrodde oppgaver både i offentlige og private bygningsarbeider. Av H.s virksomhet bør fremheves det opprinnelige anlegg ved Norges landbrukshøyskole på Ås. Den posisjon H. etter hvert oppnådde i samtiden, reflekteres bl. a. i et brev kunstmaleren Peder Balke skrev til ordføreren i Christiania 1850. Han anbefaler at H. burde få prosjekteringen av Trefoldighetskirken, da man i ham "faar en Talentfuld Architekt, der tillige er Nordmand. .. " H.s arkitektur har en gjennomført enkel nøkternhet i bruk av tidlig sveitser- og nygotiske stilelementer. Dette særpreg kommer til uttrykk både i hans kirkebygg på Østlandet og hans oppførelse av Rådhuset og Latinskolen i Tromsø. Som restaureringsarkitekt var H. en typisk representant for sin tids restaureringssyn, ved en hardhendt restaurering av Haslum kirke. Han stod heller ikke fremmed overfor å foreslå Tanum kirke utbygd til en korskirke. H. døde ved en arbeidsulykke midt i sin produktive fase.
arkitekt
Peter Høier Holtermann
Faktaboks
Peter Høier Holtermann
- Født
- 16. november 1820, Austråt i Fosen
- Død
- 24. august 1865, Christiania
Familierelasjoner
Sønn av
- Ove Bjelke Holtermann, kanselliråd
- Elisabeth Throne
Utdannelse
- Tømmermannslære samtidig med arkitektstudium ved Den kgl. Tegneskole i Christiania
- arkitektstudier i Berlin 1842
- Den kgl. Bygningsskole i Berlin 1843–46
Stipender, reiser og utenlandsopphold
- Studiereiser til en rekke tyske byer 1842–46
Stillinger, medlemskap og verv
- Revisor, senere formann i Den Polytekniske Forening 1862–65
- medlem av forskjellige kommisjoner i Den Polytekniske Forening
Utførte arbeider
- Norges landbrukshøyskole på Ås (1854–1859)
- Christiania Sparebank, Nedre Slottsgate 1 B (1854, revet)
- Flere fabrikkbygninger i Nydalen, bl. a. Christiania Seildugsfabrikk, Fossvn. 24 (1856)
- Rådhuset (1862–64) og Latinskolen (1862–65), begge i Tromsø
- Kirker: Asker, ombygd (1850)
- Haslum i Bærum, restaurering (1853)
- Nes i Akershus (1860)
- Hof i Sunndal (1860–64, nedblåst ca. 1886)
- Aremark (1861)
- Bryn i Bærum (1861)
- Os i Tolga (1862)
- Gjesås i Åsnes
- Treungen i Nissedal (1863)
- Saltdal (1864)
- Holla i Nome (1865–67)
- Prosjekter: Ombygging av Tanum kirke, Bærum (1850-årene)
- Polyteknisk Anstalt i Christiania (1857)
- Sindsyke-Hospital ved Prinds Christian Augusts Minde, Storgaten 36, Oslo (1863)
Litteratur
- Holtermann, O., Slægtsbogen for Familien Holtermann, Trondheim, 1902, s. 43
- Dahl, N. A., Aas herred, (Kristiania, 1916, s. 89-91
- Christiania Sparebank 1822–1922, Christiania, 1922, s. 98
- Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Oslo, 1946, bd. 1, register s 764
- St.H. registerbd., Oslo, 1956, s. 65
- Christie, S. Og H., Østfold, Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 2, register s. 353
- Akershus, Norges kirker, Oslo, 1969, bd. 2, register s. 403
- Aremark kirke 100 år, Gjøvik, 1961, festskrift
- Bakken, T. J., Bryn kirke 1861–1961, Oslo, 1961
- Menighetsblad for Saltdal, 1964, kirkejubileet
- Minneskrift 1964: Kyrkjene i Nissedal og Treungen
- Muri, S., Norges kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 267
- Woxholt, Y. (Red.), Norske storgårder og kulturskatter, Oslo, 1967, s. 39-42
- Vik, T., Ås bygdebok, Oslo, 1978
- Polyteknisk Tidsskrift, 1856, s. 382
- Polyteknisk Tidsskrift, 1857, s. 180-191
- Polyteknisk Tidsskrift, 1858, s. 15
- Polyteknisk Tidsskrift, 1861, s. 368, 384
- Polyteknisk Tidsskrift, 1863, s. 30, 32
- Polyteknisk Tidsskrift, 1878, s. 5
- Teknisk Ukeblad, 1892, s. 66
- Teknisk Ukeblad, 1905, s. 178
- Teknisk Ukeblad, 1912, s. 211, 213 (ill.)
Arkivalia
- A. A., 1845, Opplysninger fra kunstneren
- Norges kirkers arkiv, Riksantikvaren
- Bjerkek, O. P., Vår Frelsers kirke og Trefoldighetskirken i Oslo, Universitetet i Oslo, 1977, register s. 365, magistergradsavhandling