D. var ansatt hos Berlins fremste byggmestere Griesbach, Schwechter og Müller 1882–84. Under Müllers ledelse deltok D. i oppførelsen av Berlins krigsakademi sammen med Hoffmann. D. og Hoffmann åpnet privat arkitektpraksis i München og sammen vant de 1. premie i konkurranse om Reichsgerichtsgebäude i Leipzig. Dette førte til et gjennombrudd som arkitekt i Tyskland. D. kom deretter hovedsaklig til å virke i Leipzig. Han har likevel hatt jevnlig kontakt med Norge, deltatt i konkurranser og oppført noen bygninger her i landet. D.s arbeider er for det meste utført i nordeuropeisk nyrenessanse, med forsiktig bruk av ornamentikk. D. bygde mange herskapsvillaer som har tyske renessanseslott som forbilder. I samme stil finnes også forretningsgårder som posthuset i Bergen, D.s største arbeide i Norge.
arkitekt
Peter Dybwad
Faktaboks
Peter Dybwad
- Født
- 17. februar 1859, Christiania
- Død
- 13. oktober 1921, Leipzig
Familierelasjoner
Sønn av
- Anna Margrethe Grøntvedt Aabel
- Jakob Dybwad, bokhandler
Gift med
- 1898 med Susanne Weisbach
Utdannelse
- Teoretisk og praktisk utdannelse i Christiania hos arkitekt von Hanno og byggmester Carl Schøyen 1875–78
- etter fullført murerlære studerte D. ved Königliche Bauschule i Berlin 1878–81
Stipender, reiser og utenlandsopphold
- Reise til Italia 1884 sm.m. sin venn og kollega Ludwig Hoffmann
Priser, premier og utmerkelser
- Kaiserlicher Baurat, 1909
Utførte arbeider
- Tyskland: Reichsgerichtsgebäude, Leipzig (1885–1895) etter 1. premie i konkurranse sm.m. Ludwig Hoffmann
- Schloss Abtnaundorf for kammerherre dr. v. Frege-Weltzien (1896)
- Egen villa, Ferdinand Rhodestr. 32, Leipzig (1902)
- Se for øvrig Th.-B. Norge: Postgården, Domkirkegt. 1, Bergen (1892–96) etter 1. premie i konkurranse, (revet 1956)
- Villa for generalkonsul Morten Lind på Bygdøy
Litteratur
- Dybwad, B, Familien Dybwad, Christiania, 1911, s. 26
- Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 59
- Th. B., Leipzig, 1914, bd. 10 s. 261–262
- Salmonsen, København, 1917, bd. 6, s. 566
- With, N., Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 208
- Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3, s. 400–401
- Vollmer, Leipzig, 1953, bd. 1, s. 618
- Bibliographie zur Architektur im 19. Jahrhundert, Nendeln, 1977, bd. 8, s. 84
- Skilling-Magazin, 1885, s. 257, 258, 286
- Ny Illustreret Tidende, 1885, s. 129
- TU, 1890, s. 109
- TU, 1896, s. 121
- TU, 1907, ark. avd. s. 16
- TU, 1908, ark.avd. s. 43
- TU, 1909, s. 568
- Byggekunst, 1937, s. s. 58
- Byggekunst, 1958, s. 115
- Aftenposten, 17.02.1909
