Liv og virksomhet

L. var tidens mest produktive trondhjemsmaler. Arbeider av ham er kjent fra Elverum i sør, nord over Østerdalen, Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene til Kvænangen i Troms. L. er kjent som kirke- og portrettmaler, men han er også attribuert profant interiørmaleri. Muligens kan enkelte arbeider tillagt L. være utført av andre samtidige trøndermalere f.eks. broren Gustav eller Barak Bogarth, som han stilmessig kan ligne til forveksling. På den annen side kan L. tilskrives andre arbeider fra tiden, bevarte eller bare kjent fra kirkeregnskaper. Hans første kjente arbeider er utført på Røros i 1671–73, der kirken ble staffert og forsynt med "Historrier udi Contrafei". Et portrett av Direktør Lorentz Lossius er muligens av L. fra samme tidsrom. Fra 1671 fins et portrett i Lade kirke av Hans Reinholdtsen Ohn påmalt "Hr. Henrich" i senere år. Presten holder en beslått salmebok i høyre hånd, mens venstre hånd peker på en oppslått bok. Trekkene er typiske og gjennomgående i en rekke portretter av L. Et annet kjennetegn er halvlangt hår i lokker over kragen. Karaktertegningen er klar og malemåten omhyggelig. Dette er antagelig et eksempel på L.s stil før påvirkningen fra trønderstilen, som man mener Seth Bogarth har utviklet. Farge- og valørovergang er mindre kontrasterende enn i typisk trøndersk barokkmaleri. Trolig har L. på dette tidspunkt nylig kommet til Trøndelag østfra i strømmen av svenske innvandrere som søkte arbeid i tilknytning til gruvedriften på Røros. Han reiste mye i disse trakter, fra Trondheim opp Gauldalen, over Røros og sørover i Østerdalen. En korsfestelsestavle fra Vingelen kirke (1678) har rolig, relativt lys fargeholdning, mens tegningen av ansiktsprofiler i den sørgende hovedgruppe er typisk for L.s religiøse bilder. Her fins også kunstnerens vanlige sky- og treformasjoner. Rammen er signert med en bokstavgruppe som kan oppløses til signaturen PASL. Prekestol og en tavle med Jesu dåp har lignende fargeholdning og formgivning. Fra samme tidsrom stammer en gjestestue med dekorativ maling på vegger og tak på Ustu Røe, en nabogård til Vingelen kirke. Takmaleriet som er bevart, er et tidstypisk Hälsinglandsk rankemaleri i hvit, grå, sort og rød limfarge; hypotesen om L.s svenske avstamning bygger på funnet av hälsingranken i umiddelbar nærhet av L.s kirkemaleri. Trær, ansikts- og figurformer på altertavlen i Øvre Rendal kirke ligner dem på prekestolen i Vingelen og er trolig malt på turen i 1678. I 1679/81 var L. i Elverum, malte et epitafium for Maren Opdal og stafferte i kirken. Før denne tid har han hatt kontakt med trondhjemsmalerne, idet vi ser et samarbeid med Niels Nielsen om en dommedagstavle fra korskillet i Horg kirke (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim) med typiske stiltrekk fra begge malerne. Nielsens mørke konturer er vanlig for trøndermalerne og skulle bli det for L.

I 1770-årene var et stilskifte i gang hos L. Han malte et epitafium med dommedagsmotiv for Leinstrand (Nypan) kirke (1675, Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim), et Getsemanemotiv for Haltdalen kirke (1678, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim) og et epitafium med Jesus som preker fra båten for Horg kirke (1679). Kirkeregnskapene i domkirken og Vår Frue kirke i Trondheim og i bygdene omkring nevner stadig L., domkirkens fra 1680. Han var etablert i byen på 1680-tallet, tok borgerskap og kjøpte gårder i Vår Frue sogn og på Kalvskinnet. L. var stadig på reiser, i Mørefylkene og i Nord-Trøndelag, på slutten av 1600-tallet og etter 1700. Hans største sammenhengende billedfrise er fra pasjonshistorien og er malt på galleribrystningen i Vuku kirke (1699) samtidig med altertavle (delvis overmalt), prekestol (rester bevart) og korskille. L. malte på nytt i kirkebygdene ved Gaulas og Glommas dalfører etter århundreskiftet på trøndersk barokkmaner med mettede og tildels mørke farger, stor farge- og valørkontrast og typisk ansiktsforming med fyldige kinn og høyrød markering av enkeltformer. Ifølge regnskap malte han i Melhus kirke ca. 1706. Derfra stammer Kristus som smertensmenneske (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim). Bildet med det sjeldne motivet i norsk malerkunst, er gjennomarbeidet uten det impresjonistiske anstrøket som er typisk i mye av trønderbarokken. Forbildet er trolig et maleri fra ca. 1550 i Trondheim domkirke, beslektet med Lucas Cranachs arbeider. Samme motiv i Nes kirke er trolig også av L. Karakteristisk er Jesu vemodsfylte blikk. L. hadde stort motivregister. De vanligste motiver var hentet fra pasjonshistorien, av nadverden har han laget en rekke varianter, utført med dyktighet. L. stafferte i tradisjonen etter Seth Bogarth, med lysende umalt tre som grunnmotiv, effektfull, rik fargesetting og velberegnet plassering av sølv- og gullbelegg. L.s portretter er av vekslende kvalitet, de beste viser en helhetlig holdning, slående menneskeskildring og staselig verdighet, mens en rekke er preget av rutinemessig masseproduksjon av standardtyper, utført som verkstedarbeid med tilføyelser av ansikt og hode på stedet.

Utdannelse

Trolig utdannelse i Sverige, muligens Hälsingland før 1671.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Religiøse bilder og portretter i Røros gamle kirke (1671–73, 1705, deler overført til Røros kirke)
  • Altertavle (antagelig 1678) og epitafium øvre Rendal kirke (1679/81)
  • Epitafium Horg kirke (ca. 1679)
  • Angivelig i Horg og Leinstrand kirker (slutten av 1670-årene, begynnelsen av 1680-årene)
  • Bilde i Støren kirke
  • Bilde Vingelen kirke (1678)
  • Altertavle Tromsøysund kirke (1689)
  • Epitafium Kvænangen kirke (1690, Historisk Museum Bergen)
  • Altertavle Rein kirke (1692)
  • Tilskrevet staffering, altertavle, døpefont og prekestol Rindal kirke (1694, inventar brent)
  • Altertavle, prekestol og galleribrystning Vuku kirke (1699)
  • Bilder i Nes, Soknedal og Namdalseid kirker
  • Altertavle og epitafium Rovde kirke (1700)
  • Epitafier Herøy kirke (1700)
  • Altertavle Singsås kirke (1699, Glomdalsmuseet)
  • Altertavle, døpefont og prekestol Haltdalen kirke (1702, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim)
  • Altertavle, prekestol og staffering Ålen kirke (1705)
  • Prekestol, Hessdalen kapell (1705)
  • Altertavle Os kirke (1705, Glomdalsmuseet)
  • Del av altertavle, fyllinger fra prekestol og døpefont (1705, senere overmalt) Tolga kirke
  • Altertavle, prekestol og galleri Ranes kirke (1708, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim)
  • Staffering, altertavle og malt gravstein over Ellen Henriksdatter Ravert (1709)
  • Tavle fra altertavle Trysil kirke
  • Portretter attribuert til L. eller hans verksted: Hans Reinholdtsen Ohn, Lade kirke (1671)
  • Prestepar Norddal kirke (1673)
  • Sogneprest J.A. Borch (antagelig 1681, Glomdalsmuseet) og hustru Maren Opdal (antagelig 1681, Norsk Folkemuseum)
  • Sogneprest H.A. Bernhoft (?) og sogneprest Anders H. Bernhoft (?), Oppdal kirke (1680-årene)
  • Sogneprest P.H. Ascanius, Aure kirke (antagelig 1690)
  • Barnegruppe, (1690, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim)
  • Sogneprest Jens Bloch og hustru, sogneprest Jens Jenssønn Bloch og hustru og ukjent prestepar, Hadsel kirke, (1693)
  • Sogneprest Søren Hemstrup, Elverum kirke (1697)
  • Ukjent prestepar på epitafium Rovde kirke (1700)
  • Sogneprest Peter Detlefsen, Røros kirke (1709)
  • Sogneprest P. Mentzen Darre d.y., Melhus kirke (1709)
  • Sogneprest Iver Paalsen (1710, Historisk Museum Bergen)
  • Sogneprest S. Mogenssønn Blix, Dolstad kirke
  • Sogneprest Anders Bredahl, Veøy kirke
  • Sogneprest C. Lossius, Tynset kirke
  • Sogneprest E. Meyer, Orkdal kirke
  • Sogneprest Hans Holtermann som barn (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim)
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, Trondheim
  • Historisk Museum Bergen
  • Norsk Folkemuseum
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Rørosmuseet
  • Glomdalsmuseet
  • Vingelen kirke- og skolemuseum

Litteratur

  • Brodahl, J. E, i Dagsposten, 08.12.1918
  • Brodahl, J. E, i Dagsposten, 17.05.1919, (ill.)
  • Brodahl, J. E, i Dagsposten, 01.11.1919, (ill.)
  • Brodahl, J. E, i Dagsposten, 10.06.1922, (ill.)
  • Brodahl, J. E, i Dagsposten, 11.11.1922, (ill.)
  • Brodahl, J. E, i Dagsposten, 23.09.1933, (ill.)
  • Brodahl, J. E, i Dagsposten, 14.07.1934
  • Brodahl, J. E, i Dagsposten, 11.08.1934, (ill.)
  • Schnitler, C. W., Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, register s. 153
  • Brodahl, J. E., Malte portrætter og billeder i Støren kirke, Trondhjemske Samlinger, Trondheim, 1925, ny rekke 2, s. 62–63 (ill.)
  • Brodahl, J. E., Trøndermalere i Opdal kirke, Kunst og Kultur, 1926, s. 47 (ill.), 48–50
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2 register s. 676
  • Grevenor, H., Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo, 1928, register s. 340
  • Brodahl, J. E., i Aftenposten, 20.08.1932
  • Brodahl, J. E., Tre århundres trøndersk maleri, Trondhjems Kunstforening 90-års skrift 17. desember 1935, Trondheim, 1935, s. 22–23
  • Erdmann, D., Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo, 1940, register s. 321
  • Brodahl, J. E., i Adresseavisen, 12.06.1943
  • Strinda bygdebok, Trondheim, 1947, bd. 2, s. 99–103 (ill.)
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, s. 344, register bd.
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1929, bd. 23, s. 223
  • Christie, S., Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo, 1973, register bd. 2, s. 261
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1982, bd. 3 s. 136 (ill.), 139

Arkivalia

  • Joh. E. Brodahls, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, arkiv om trøndermalere
  • Kvilhaug, I. Reitan, Dekorativt interiørmaleri i hjemmene i Os og Tolga fra 1740- til 1840-tallet, Universitetet i Trondheim, Norges Tekniske Høyskole, 1980, (ill.), dr. ing.avh.