T. har laget en rekke tegninger med tusj eller blyant, gjengitt bl.a. i Tidens Tegn (1933-39), Arbeiderbladet (1947-62) og som bokillustrasjoner. Figurale motiver dominerer. De er bygd opp med store, rene flater og kraftige konturer. I sine malerier fram til midten av 1950-årene bygde T. mer direkte på mellomkrigstidens freskotradisjon i bruken av geometriske stiliseringer, bl.a. influert av sin lærer Axel Revold, som i det monumentale oljemaleriet P. Chr. Asbjørnsen (1950, Kjelsås skole, Oslo). Utsikt over byen (akryl, 1959, Grefsen skole) viser et byprospekt i en mer tilbakeholden realistisk stil. Fra siste halvdel av 60-årene har T. laget en rekke collager, som han bl.a. benyttet i et par billedfilmer for Norsk rikskringkasting Fjernsynet. Collagene består av utklippede biter fra eldre xylografier, limt på papir med et enkelt antydet interiør- eller landskapsmotiv i tusj eller blyant. Xylografi-bitene viser ofte borgere i viktoriatidens drakter og er oppstilt på en humoristisk, kanskje ironisk måte. Motivene får dermed et overnaturlig, nesten drømmeaktig preg, slik som hos flere av mellomkrigstidens surrealister, Max Ernst og Giorgio de Chirico (f.eks. Sne 1966, Løperen 1966 og Kafka Land 1968).