Liv og virksomhet

S. vokste opp i Buenos Aires. Sin første skulpturundervisning fikk han hos spanjolene Bartholomé Tasso og Urbici Solér i 1927–29. Den siste var en streng lærer som nådeløst rev ned det han ikke anså som god skulptur. I 1930 reiste S. til Europa og besøkte Italia og Berlin før han kom til Oslo og begynte på Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen. Med sin kosmopolitiske bakgrunn og sterke personlighet markerte S. seg tidlig blant sine medelever. I 1933 leide S. atelier i Paris. Her studerte han klassisk skulptur og var særlig opptatt av Rodin. Samme år debuterte han på Høstutstillingen og vant 3. premie i konkurransen om Ankerbroens utsmykking. Han fikk flere gode plasseringer i skulpturkonkurranser, bl.a. to premierte utkast i Landsorganisasjonens konkurranse i 1937 om Arbeiderbevegelsens monument på Youngstorget, Oslo. To år senere fikk han et endelig utkast godkjent, men skulpturen ble ikke utført. Først flere år etter krigen ble denne ideen igjen tatt opp, og da i en helt annen form. I 1939 vant S. konkurransen om Thorleif Haug-monumentet, Drammen (bronse 1941/42, avduket 1945), landets første monument over en idrettsutøver. Figuren er fremstilt stående, iført omfangsrike sportsklær med ski og staver i hendene, klar til fysisk utfoldelse.

S. evne til god personkarakteristikk kommer klart til syne i hans portretter. Pike fra Risør (bronse 1938, Nasjonalgalleriet, Oslo) er et sjarmerende arbeid med spontant preg, mens portrettet av Alfred Seland (bronse 1938, Haugesund Billedgalleri) har en forenklet uttrykksform med faste trekk av nesten ornamental karakter. Bysten av Rolf Stenersen (bronse 1941, privat eie) er avslørende realistisk, uten skjønnhet, men med kraft og styrke bak de oppsvulmede trekkene. I 1941 karakteriserte S. seg som "naturalist - innbitt og forbanna naturalist", en programerklæring han har holdt fast ved gjennom hele sitt kunstnerlige virke. For S. gir naturen i sin foranderlighet stadig nye utfordringer. Han ser mennesket som et objekt med endeløse variasjonsmuligheter der formen er gitt av spillet mellom muskler og skjelett. Hans naturalisme kan grense til det fanatiske, men er gjennomført med konsekvens. Sittende atlet (bronse 1941, Nasjonalgalleriet) viser med hvilken overlegen dyktighet S. fremstiller menneskekroppen. Figuren sitter avslappet fremoverbøyd med hodet støttet mot den ene hånden. Kroppen er i ro, men likevel spiller musklene under huden og gir skulpturen potensiell energi. I Sammenkrøket kvinne (bronse 1945, Kristiansand) er leggmusklene presset flate mot lårene mens tærne krøker seg rundt plinten og ryggen blir strukket lang i det hun slår armene rundt bena. Skulpturen er ikke bærer av et emosjonelt innhold, men en inntrengende studie i den menneskelige anatomi. Til denne gruppe arbeider hører også Mann som drikker (bronse 1960, Kronprinsesse Märthas plass); igjen en naken, sammenhuket, fremoverbøyd skikkelse sitrende av konsentrert energi i det munnen møter kanten av skålen. Denne sluttede form eksponerer samtidig kroppens konstruksjon og musklene under hudens stramme skinn. S.'større arbeider er hovedsakelig i bronse, men han har også utført arbeider i granitt som Familien (1943/44) i Halden, en mer stilisert gruppe der blokkvirkningen kommer godt fram. Etter 1945 utførte S. flere krigsmonumenter, bl.a. Monument over de falne (bronse 1948) i Sarpsborg, der en naken mannsfigur hviler på lit de parade, og Krigsmonument (bronse ca. 1952) ved Ris kirke, Oslo. Monumentet over Kong Haakon (bronse 1950) i Kristiansand, har en sterk symbolverdi gitt av selve formen. Kongens lange skikkelse er gjort enda lenger, han står rank mot vinden med det ene ben skutt fram. Arbeidet har monumentalitet og er samtidig et treffende portrett. S. bygde videre på samme idé i sitt konkurranseutkast til kongemonument i Oslo kalt "Pilar" (1967), der kongen står verdig med hendene samlet i rolig andektighet. Utkastet fikk tredjepremie, men ble innkjøpt av Tromsø kommune og oppført i Rådhusparken (bronse 1969) . S. fungerte som lærer ved Det illegale akademi under 2. verdenskrig, og da professoratet i skulptur ved Kunstakademiet ble utlyst i 1946, var han en av tre søkere. Grunnet konflikt mellom Bildende Kunstneres Styre og Norsk Billedhuggerforening ble det avholdt en konkurranseutstilling i Kunstnernes Hus. Resultatet var at S. i 1947 ble utnevnt til professor.

S.' arbeidsskulpturer foran Oslo rådhus (bronse 1951–60) er i sin sosialrealistiske form en videreføring av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. De seks figurene er detaljert gjennomarbeidet og representerer forskjellige yrkesgrupper. Steinbryteren (1960) har størst individualitet. Den voluminøse, nesten grotesk realistiske skikkelsen støtter spettet mot bakken og hviler den andre hånden mot hoften i et nesten utfordrende uttrykk. Skulpturene var planlagt for Rådhushallen, og den nåværende plassering på Rådhustrappen fungerer dårlig sammen med arkitekturen. I samme gruppe av heroiserende skulptur hører monumentet over Arbeiderbevegelsens pionerer (bronse 1955, avduket 1958) foran Folkets Hus, Oslo. Den monumentale skulpturen fremstiller en sleggebærer og er en videreføring av ideen fra før krigen om et Arbeiderbevegelsens monument. S. omarbeidet totalt sine opprinnelige utkast og i sin nye form er monumentet blitt et idealisert bilde av arbeideren på marsj fremover. Plasseringen i ytterkanten av Youngstorget gjør at monumentet virker mindre dominerende, til tross for dimensjonene (nesten 6 meter). Med sin interesse for det individuelle lykkes S. ikke alltid i sine arbeiderfremstillinger. Den store produksjonen av portrettbyster viser S.' evne til fordypning i modellens fysiognomi og å la objektets karakter bestemme stilbilde og overflatebehandling. Bysten av Ingeborg Storm, kunstnerens hustru (bronse 1955, Nasjonalgalleriet) er et renessanseinspirert arbeid, stramt formet og inntrengende i karakteristikken. Hodet av professor H.P. L'Orange (bronse 1960, Det Norske institutt i Roma), minner i sitt uttrykk om et romersk keiserportrett. Flere av S.' arbeider er av mer impresjonistisk karakter, som bysten av Claes Gill (bronse 1973, Nasjonalgalleriet), der ansiktet får liv gjennom lys og skyggevirkninger. S. har gjennomført en rekke gode arbeider i mindre format. Ridende jockey (bronse 1958, Norges idrettshøgskole) fanger selve bevegelsen og Ung pike (bronse 1974, Nasjonalgalleriet) er en av mange studier av den kvinnelige anatomi. Liggende løvinne (bronse 1970, Nasjonalgalleriet) fremstiller kattedyret som en genial konstruksjon av skjelett og muskler i doven bevegelse.

S. har også markert seg som tegner og grafiker med stor variasjon i motiv og teknikk. Han har utstilt minutiøse strektegninger av flaggermus og fuglevinger, raske skisser og rødkrittegninger av eksotiske dyr fra Europas dyreparker og romantiske naturstudier i penn og lavering. Begeistringen for de gamle mestere slår ofte igjennom, som i illustrasjonene til Benvenuto Cellinis selvbiografi (1946), der renessansepreget faller heldig sammen med bokens emne. S. har utført Norges myntserie fra 1958 og en rekke medaljer av fremragende kvalitet, bl.a. de av Direktør Anders Sandvig (1942) og Direktør Jens Thiis (1951) i Museumsforbundets serie. S. var professor ved Kunstakademiet fra 1947 til -80, lenger enn noen annen og med ansvaret for den høyere skulpturutdannelse i landet. Han var en nesten fanatisk forkjemper for et naturalistisk program og fastholdt for elevene et anatomisk inntrengende akt- og portrettstudium. Hans omfattende anatomiske kunnskaper og samhørighet med fortidens mestere ble entusiastisk formidlet og gav hans elever et solid naturalistisk fundament. Etter hvert medførte imidlertid hans steilt naturalistiske kunstsyn og fornektelse av modernismens ytringer konflikter med mange elever. Under nyrealismen fikk S.' pedagogiske prinsipper ny aktualitet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ellen von Müllen
  • Hans Peter Storm

Gift med

  • 1948 med Ingeborg Dal (f. 1903)

Utdannelse

Elev av Bartholomé Tasso og Urbici Solér, Buenos Aires 1927–29; Statens Kunstakademi, Oslo under Wilhelm Rasmussen 1930–33.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Oslo bys kulturstipend 1937; Conrad Mohrs stipend 1933; Bosatt i Buenos Aires ca. 1913–30; Reiste til Europa, besøkte Bologna, Venezia, Firenze og Berlin 1930; Bosatt i Norge fra 1930; Studieopphold i Paris 6 mndr. 1933; Senere studiereiser bl.a. til Tyskland, Danmark, Italia, Belgia, Nederland, Sverige; Libanon, Tyrkia, Hellas og Italia 1957–58; Nordland 1965; Liberia 1969; Sicilia 1974; Hellas 1977.

Stillinger, medlemskap og verv

Lærer Det illegale Akademi 1943-45, undervisning til 1947; Professor Statens Kunstakademi, Oslo 1947-80; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Norsk Billedhuggerforening, viseformann 1946-49; Direksjonsmedlem Kunstnernes Hus, Oslo 1946-57; Jurymedlem en rekke konkurranser bl.a. Hvalfangstmonument i Sandefjord 1953, monument over Oscar Mathiesen, Oslo 1957, monument over Sonja Henie, Oslo 1975, monument over falne, Bærum.

Priser, premier og utmerkelser

3. premie i konkurranse utsmykking av Ankerbrua, Oslo (1933); Premie i konkurranse Holberg-monumentet, Oslo (1938); Innkjøp i konkurranse utsmykkingen av Oslo rådhus 1938; Delt 1. premie i konkurranse Arbeiderbevegelsens monument, Youngstorget, Oslo (2 av 4 premierte utkast); 1. premie i konkurranse Thorleif Haug-monumentet, Drammen (1939); 1. premie i konkurranse minnesmerke over Sarpsborg-distriktets falne, Sarpsborg (1946); 3. premie i konkurranse Christian Krohg-monument, Oslo (1950); 3. premie i konkurranse Haakon 7-monument, Oslo sammen med A. Vigeland (1967); 1. premie i engere konkurranse Christian Michelsen-monument, Stortinget (1980); Kongens fortjenstmedalje i gull; R. Dannebrog-Orden; Grand Commander of the Star of Africa 1969; R1St. Olavs Orden 1980.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Sammenkrøket, Kristiansand (bronse 1938/45)
  • Monument over Thorleif Haug, Drammen (bronse 1941)
  • Fortuna, Holmenvn. 19, Oslo (bronse ca. 1940)
  • Familien,Wiels plass, Halden (granitt 1943/44)
  • Monument over falne, Sarpsborg (bronse 1948)
  • Bacchus og Venus, grupper utført til M/S Stella Polaris (bronse 1948)
  • Krigsminnesmerke, Akershus festning, Oslo (granitt 1949)
  • Kong Haakon, Torget i Kristiansand (bronse 1950/51)
  • Rådhusskulpturene, Oslo (bronse): Håndlangeren (1949/50), Elektrikeren (1950), Steinhoggeren (1950), Tømmermannen (ca. 1951), Mureren (1951), Steinbryteren (stein, jord og sementarbeideren) (1960)
  • Byste, Statsråd Sven Oftedal, Sven Oftedals plass, Stavanger (bronse 1950)
  • Byste, Direktør William Henry Sneath, Sauda (bronse avduket 1951)
  • Krigsmonument, Riis kirke, Oslo (bronse avduket 1952)
  • Byster, Hr. og Fru Fearnley, Herredshuset, Hole (bronse ca. 1953)
  • Minnesmerke over de henrettede i Trandumskogen, Ullensaker (granitt ca. 1953)
  • Bergmannen, Løkken Verk, Orkla (bronse 1955)
  • Arbeiderbevegelsens pionerer, Youngstorget, Oslo (bronse 1948-55, avduket 1958) omarbeidet etter 1. premie i konkurranse 1937
  • Byste, Theodor Kittelsen, Bjørnsborgparken, Kragerø (bronse 1958)
  • Drikkende gutt, Horten gymnas (bronse 1958)
  • Hane, Bekkefaret, Oslo (bronse ca. 1958)
  • Ridende jockey, Norges idrettshøgskole, Oslo (bronse 1958)
  • Mann som drikker, Kronprinsesse Märthas plass, Oslo (bronse 1960)
  • Byste, Professor H. P. L'Orange, Det Norske Institutt i Roma (bronse 1960)
  • Byste, Rådmann Arne Magnussen, Kransen, Moss (bronse 1960)
  • Byste, skuespillerinne Tore Segelcke, Nationaltheatret, Oslo (bronse 1961)
  • Byste, Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen, Cappelen forlag, Oslo (bronse ca. 1961)
  • Byste, Professor dr.med. Johan Cappelen Frimann-Dahl, Ullevål sykehus, Oslo (bronse 1962)
  • Norsk gjetebukk, Bybroen ved Kongsgården, Halden (bronse 1965)
  • Ung løve, Norges Bank, Oslo (bronse 1965/66)
  • Kong Haakon, Rådhusparken, Tromsø (bronse, 1967-69)
  • Byste, Sigbjørn Obstfelder, Norges Tekniske Høyskole, Trondheim (bronse 1968)
  • Byste, Professor Francis Bull, Nordisk Institutt, Universitetet i Oslo (bronse 1968)
  • Martin Tranmæl, LO-skolen i Sørmarka, Oppegård (bronse avduket 1969)
  • Byste, Professor dr.med. Bjarne Dahl, Rikshospitalet, Oslo (bronse avduket 1970)
  • Ung kvinne, Svømmehallen i Tønsberg (bronse 1971)
  • Byste, Ole Mørk Sandvig, Universitetsbiblioteket, Oslo (bronse 1973)
  • Bauta, Gunvald Tomstad, Flekkefjord kirke (bronserelieff på granittsokkel 1977)
  • Prost Hans Peter Schnitler Krag, Fjellbygda kirke, Røyrvik (bronse ca. 1978)
  • To hunder, Ullensaker sykehjem (bronse avduket 1979)
  • Byste, Christian Michelsen, Eidsvolls plass, Oslo (bronse 1980)
  • Byste, Rolf Hofmo, Norges idrettshøgskole, Oslo (bronse avduket 1981)
  • Olav den Hellige, Lyngdal (bronse avduket 1983)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Arkivmuseet, Lund
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Det Kgl. Slott
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Norsk Kulturråd
  • Riksgalleriet
  • Norske Museers Landsforbund
  • Seljord og Sarpsborg kunstforeninger
  • Halden, Drammen, Moss, Stavanger, Porsgrunn, Horten, Kristiansand, Tromsø og Kragerø kommuner

Illustrasjonsarbeider

  • K. F. Brøgger: Pengefyrsten, Oslo 1943
  • Benvenuto Cellini: Mitt liv, Oslo 1946

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1933-1935
  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1953
  • Høstutstillingen, 1959
  • Høstutstillingen, 1961-1965
  • Høstutstillingen, 1967-1969
  • Høstutstillingen, 1971
  • Høstutstillingen, 1974-1976
  • Norsk skulptur, Kunstnernes Hus, Oslo, 1934
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Konkurranseutst. til Arbeiderbevegelsens monument, Kunstnernes Hus, Oslo, 1937
  • Dansk-norsk billedhuggersammenslutning, Kunstnernes Hus, Oslo, 1938
  • Nordisk konst, Göteborg, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Billedhuggeres tegninger, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1941
  • Sommerutst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1941
  • Sommerutst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1969
  • Yngre norsk skulptur, Kunstnernes Hus, Oslo, 1941
  • Hageskulpturutst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1942
  • Unge Kunstneres Samfunn jub.utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
  • Nordisk konst, Stockholm, 1946-1947
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Professorkonkurransen, Kunstnernes Hus, Oslo, 1947
  • Norske tegnere, Oslo Kunstforening, 1948
  • Nordisk Kunstudst., København, 1949
  • Norsk Billedhuggerforening-utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Nordisk konst, Helsinki, 1950
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • 2. Bienal São Paulo, 1953
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1958
  • Svart og hvitt i dag, Kunstnerforbundet, Oslo, 1953
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1955
  • Norsk nutidskonst, Helsinki, 1956
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Göteborg, 1957
  • Unge Kunstneres Samfunn jub.utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1957
  • Auksjon, Kunstnernes Hus, Oslo, 1957
  • Vårutst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1959
  • Nordisk kunst gjennom 10 år, 1949–59, Odense, 1959
  • Jub.utst, Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • 43 kunstnere, Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • Vår skulptur i dag, Kunstnernes Hus, Oslo, 1962
  • Unge Kunstneres Samfunn, 1964
  • Norsk tegnekunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1966
  • Nordisk nutidskunst, København, 1966
  • Utkast til Haakon 7-monument, Kunstnernes Hus, Oslo, 1967
  • Statens Kunstakademi 60 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1969
  • Sommerutst., Trondheim Kunstforening, 1973
  • Nordisk skulpturutst., Selskapet Kunst på Arbeidsplassen, 1973
  • Billedhuggere som grafikere og grafikere som billedhuggere, Gall. Norske Grafikere, 1974
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1975
  • Norsk tegnekunst i 60 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1976
  • Kunstnernes Hus, Oslo 1930-1980, jub.utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1980
  • Profiler-81, Kunstnerforbundet, Oslo, 1981
  • Kunstakademiets professorer gjennem 75 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1984

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1941
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1960
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1972
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1977
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1953
  • Trondheim Kunstforening, 1954
  • Festspillene i Nord-Norge, Harstad, 1968
  • Seljord Kunstforening, 1975
  • Gall. Tanum, 1976

Portretter

  • Selvportrett, tegning gjengitt bl.a. i Aftenposten 8.3. 1947
  • Selvportrett, byste (ubrent leire)
  • Tegning utført av Pedro (Salo Grenning) gjengitt i Verdens Gang 9.3. 1957
  • Tegning utført av Ulf Aas gjengitt i Aftenposten 25.4. 1980

Litteratur

  • Sinding Larsen, S., Norsk grafikk i det tyvende århundre, Oslo, 1941, s. 82, 105
  • Durbin, A., Norsk skulptur gjennom hundre år, Oslo, 1942, s. 2, 106–07, 118 (ill.)
  • Østby, L., Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 388–89 (ill.), i
  • Finne, H., i Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Oslo, 1948, s. 109, 115–16 (ill.)
  • Rom, P. (Red.), Kunsten i Oslo Rådhus, Oslo, (u.å.), s. 16
  • Durbin, A., Per Palle Storm, Kunsten idag, 1948, hefte 5, s. 17–33
  • Just, C., Rådhuset i Oslo, Oslo, 1950, bd. 1, s. 230
  • Just, C., Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2 s. 35, 201–04 (ill.)
  • Sundseth, A. B., Melhus, A. C., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 155 (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst, Oslo, 1953, bd. 2, s. 428–30 (ill.)
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 271
  • Norske grafikere, Olso, 1956, s. 75 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 254 (ill.)
  • Monumenter og prydskulptur i Oslo, Oslo, 1956, s. 62 (ill.), katalog Oslo kommunes kunstsamlinger, nr. 12
  • Norske portretter, Forfattere, Oslo, 1956, register, s. 279
  • Scheldrup, A. G., Nye signaler i norsk skulptur, Ord och bild, Stockholm, 1957, s. 513–20 (ill.)
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt, Oslo, 1960, s. 116, 141, 147, 160 (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, s. 616, 663 (ill.)
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. 32, 112–13, 129 (ill.)
  • Bøyesen, L. Rostrup (Red.), Nordisk skulptur, København, 1964, s. 58
  • Norske Portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register, s. 397
  • 106 norske grafikere, Oslo, 1965, s. 100
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1966, s. 88–89
  • Røine, E., Vandring i Nationaltheatret, Oslo, 1967, s. 85 (ill.)
  • Østvedt, E., Telemark i norsk billedhuggerkunst, (Skien, 1967, s. 122, 162, 172
  • Malmanger, M., Parmann, Ø., Matheson, F., Askeland, J., Norsk kunst i dag, Oslo, 1967, register s. 323 (ill.)
  • Parmann, Ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, register s. 322 (ill.)
  • Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 24, 26–29, 32, 73, katalog Nasjonalgalleriet Oslo
  • Viskum, O. Hagen, Skulptur i Moss, Oslo, 1970, (upag.) (ill.)
  • Døhlen, A., Per Palle Storm, Kunst og Kunstnere, Oslo, 1970, nr. 1, s. 16–17 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1972, bd. 18, s. 71, 74 (ill.)
  • Telemark. Bygd og by i Norge, Oslo, 1975, s. 225
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Agder Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • Østfold. Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, bd. 2, s. 66, 68–69, 77 (ill.)
  • Gjessing, S. (Red.), Kunstnernes Hus 1930–1980, s. 92–93
  • Dæhlin, E., Arnold Haukeland, Oslo, 1980, s. 8
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Olso, 1981, bd. 11, s. 203 (ill.)
  • Flor, H., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 7, s. 294–98 (ill.)
  • Hjelde, G., Kavli, G., Kongens slott, Oslo, 1983, s. 5, 110 (ill.)
  • Brun, H. J., i Norske billedhoggere i dag, Oslo, 1983, s. 6, 11, 15, 18–19, 26, 150
  • Thue, O., Kunstakademiets professorer gjennom 75 år, Oslo, 1984, s. 17–18, katalog Nasjonalgalleriet
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1948-1984, Tidsskrifter
  • Tidsskrifter:Bonytt, 1941, nr. 4 s. 4
  • Bonytt, 1944, s. 34
  • Bonytt, 1946, s. 9–10, 194–95 (ill.)
  • Bonytt, 1947, s. 27 (ill.)
  • Bonytt, 1949, nr. 9 s. 12, 67 (ill.)
  • Bonytt, 1951, s. 5
  • Bonytt, 1959, s. 230–31 (ill.)
  • Bonytt, 1964, s. 284
  • Julehelg, Oslo, 1946, s. 17 (ill.)
  • Kunsten idag, 1947, hefte 4 s. 54 (ill.)
  • Kunsten idag, 1948, hefte 5 s. 16–33 (ill.)
  • Kunsten idag, 1950, hefte 13–14 s. 16
  • Kunsten idag, 1954, hefte 19–30 s. 12
  • Kunsten idag, 1962, hefte 62 s. 5
  • Kunsten idag, 1963, hefte 65 s. 31
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 43-44
  • Kunsten idag, 1966, hefte 77 s. 27, 41
  • Kunsten idag, 1967, hefte 79 s. 5
  • Kunsten idag, 1958, hefte 83 s. 6-8
  • Kunsten idag, 1970, hefte 92 s. 27
  • Kunsten idag, 1971, hefte 98 s. 47 (ill.)
  • Kunsten idag, 1973, hefte 104 s. 6 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 132, 248
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 127
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 67, 194
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 115, 182, 260
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 63, 110
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 50, 179
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 51
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 51
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 108
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 281
  • Arbeiderbladet, 18.08.1937
  • Drammens Tidende, 24.02.1939
  • Durbin, A. Hansen, i Morgenbladet, 11.02.1941
  • Durbin, A. Hansen, i Morgenbladet, 19.11.1941
  • Willoch, S., i Aftenposten, 19.02.1941
  • Willoch, S., i Aftenposten, 22.11.1941, (ill.)
  • Nielsen, F., i Dagbladet, 24.11.1941, (ill.)
  • Nationen, 10.12.1945, (ill.)
  • Dagbladet, 04.02.1947
  • Dagbladet, 22.02.1947
  • Morgenbladet, 13.02.1947
  • Morgenbladet, 20.03.1947
  • Gran, H., i Aftenposten, 08.03.1947, (ill.)
  • Nationen, 09.04.1949, (ill.)
  • Verdens Gang, 11.04.1953, (ill.)
  • Steen Johnsen, S., i Dagbladet, 17.04.1953
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 22.04.1953
  • Verdens Gang, 09.03.1957, (ill.)
  • Steen, K., i Dagbladet, 30.05.1958
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 17.10.1960
  • Durbin, A., i Morgenposten, 18.10.1960
  • Revold, R., i Aftenposten, 18.10.1960
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 18.10.1960, (ill.)
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 20.10.1960, (ill.)
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 02.12.1960
  • Morgenbladet, 19.06.1961
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 21.06.1961
  • Zibrandtsen, J., i Berlingske Tidende, København, 09.09.1966, (ill.)
  • Lübecker, P., i Politiken, København, 09.09.1966, (ill.)
  • Wilmann, P., i Aktuelt, København, 23.09.1966
  • Aftenposten, 23.01.1967, (ill.)
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 26.01.1967
  • Harstad Tidende, 22.06.1968, (ill.)
  • Dagbladet, 01.12.1970
  • Durbin, A., i Morgenposten, 02.12.1970
  • Harr, K. E., i Dagbladet, 06.05.1972, (ill.)
  • Egeland, E., i Morgenbladet, 09.05.1972
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 12.05.1972
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 13.05.1972, (ill.)
  • Dæhlin, E. O., i Arbeiderbladet, 16.05.1972
  • Varden, 22.05.1975, (ill.)
  • Egeland, E., i Aftenposten, 24.01.1976, (ill.)
  • Durbin, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 27.01.1976
  • Storsletten, O., i Arbeiderbladet, 28.01.1976, (ill.)
  • Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 02.02.1976, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 17.10.1977, (ill.)
  • Hopstock, K., i Morgenbladet, 21.10.1977, (ill.)
  • Flor, H., i Dagbladet, 22.10.1977
  • Fædrelandsvennen, 26.01.1980, (ill.)
  • Næss, A., i Verdens Gang, 17.04.1980, (ill.)
  • Bugge, E. Moestue, i Aftenposten, 19.04.1980
  • Verdens Gang, 23.04.1980
  • Aftenposten, 25.04.1980, (ill.)
  • Dagbladet, 03.06.1980
  • Dagen, 02.09.1980
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 01.12.1980, (ill.)