L. debuterte sammen med bl.a. Bernt Klüver på Unge Kunstneres Samfunn utstillingen hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo i 1922. Han viste ifølge anmelderne en forbausende modenhet og stor teknisk dyktighet. Man bemerket særlig hans portretter, bl.a. av Øwre Richter Frich respektløst og ondskapsfullt malt, og et tiltalende portrett av Ludvig Karsten, samt en kopi av Karstens egen Ribera-kopi i Nasjonalgalleriet. Alle L.s bilder var malt i et feiende impresjonistisk formspråk. Han var imidlertid sterkt bundet av innflytelsen fra sin far og Karsten. Året etter viste han landskap, portretter, interiører og stilleben, og man etterlyste fremdeles det personlige innhold i bildenes virtuositet og friske koloritt. I kjøkkenet, som var inspirert av Karstens Blå kjøkken, var allikevel et av utstillingens mest selvstendige arbeider. Etter Høstutstillingen i 1932 deltok L. ikke på offentlige utstillinger, men han fortsatte å male og tegne fram til 1960-årene, vesentlig portretter.