Helt fra barndommen var H. opptatt av å skjære og forme i tre. Han fikk derfor tidlig gå i lære hos Syver Jotun, som var farens fetter. I 1913 drog H. til Kristiania hvor han fram til 1918 var elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Det var særlig treskurd som interesserte H., og han ble en fornyer samtidig som han videreførte de beste tradisjoner i gammel bygdekunst. Under oppholdet i Kristiania utførte han flere gravstøtter i kleberstein, f.eks. minnesteinen over Rasmus Løland (Vår Frelsers gravlund, Oslo). I 1919 drog H. tilbake til hjembygda, hvor han drev eget verksted. Fra 1925 arbeidet han med utsmykningen av Skåbu nye kirke. Her skar han først altertavlen. Denne stod ferdig til kirkens innvielse i 1927. Døpefonten i kleberstein fullførte han året etter, og prekestolen i 1930. Disse arbeidene må anses å være hans hovedverk, og preges av kraftig, men samtidig myk modellering av blad og spiraler. Ofte la H. en hulkil rundt bladkanten, og bladspissene var gjerne mer avrundet enn hos treskjærere før ham. Hans figurer var velproporsjonerte og med fin draktbehandling.