Faktaboks

Per Geelmuyden Grieg
Født
22. januar 1897, Bergen
Død
11. januar 1962, Bergen

G. var fra 1914 og til han begynte på Norges Tekniske Høyskole i 1918 skipsmegler hos Joach. Grieg og Co. Etter endt utdannelse slo han seg ned som privatpraktiserende arkitekt i Bergen 1923. Han ble en av de mest benyttede arkitekter i Bergen i mellomkrigstiden og etter den annen verdenskrig. Mange av hans arbeider hører til de absolutt beste i Bergen fra dette tidsrom. G. var en meget allsidig arkitekt og hadde evnen til å leve seg inn i de prosjekter han skulle utføre. Dette førte til at hans arbeider ble særpregete og personlige samtidig som de glir inn som en del av omgivelser og miljø. Bygningenes funksjon og beliggenhet synes alltid å ha gitt utgangspunktet for form og materialvalg, og de virker omhyggelig planlagt og gjennomarbeidet. Et gjennomgående trekk ved hans bygninger er den enkle rektangulære bygningskropp med en sjelden oversiktlig planløsning samt utsøkte detaljer og proposjoner. En bygning ble ofte satt sammen av flere rektangulære deler som ble variert i størrelse og form. Ved dette og ved en behersket bruk av gesimser, loggiaer, tilbaketrukne eller fremskutte inngangspartier samt variasjon av vinduenes størrelse og utforming, oppnådde han kontrastvirkninger mellom mørkere/lysere deler og åpne/lukkede partier. Til tross for dette ble aldri bygningens helhet brutt, og bygningene har fått et enkelt og nøkternt preg. G.s første arbeider er nyklassisistiske bygg, feks. utkastet til Universitetet på Blindern, Handelstandens aldershjem på Årstad og Telefonstasjonen på Kronstad. I eneboligene som han tegnet i 1920-årene, hentet han inspirasjon fra den lokale louis seize og empire, f.eks. sommerhuset på Strønen for faren og egen villa i Årstadgjeilen. Bortsett fra en forretningsgård i Strandgaten, Bryner, som viser en sterk engelsk innflytelse, er alle hans bygg fra 1930-årene og fremover preget av funksjonalismen. Hans mest fremtredende funksjonalistiske bygg er Sundt på Torvalmenningen. Her og i noen andre av hans bygg fra 30-årene er funksjonalismen strengt gjennomført, f.eks. Johanneskirkens Menighetshjem, mens derimot Diakonissehjemmets sykehus på Haraldsplass fra samme tid bygger på en kombinasjon av stedegne byggetradisjoner og funksjonalisme. De fleste av hans eneboliger har også denne kombinasjon som utgangspunkt, f.eks. Knophs villa i Øvre Kalfarlien, og de er dessuten med stor dyktighet innpasset i terrenget, f.eks. Engelsgaards villa på Storetveit. I andre samtidige oppgaver som f.eks. industribygg, blir lokale byggetradisjoner tilsidesatt. Blant disse kan fremheves melsiloen på Hegreneset. Her ligger seks monumentale siloer på rekke. Ytterst på den ene side står en høyere rektangulær blokk hvor veggflatene er ubrutte, bortsett fra en sammenhengende vertikal vindusrekke på det ene hjørnet. G.s siste store arbeide, Sjøfartsmuseet i Bergen, viser klart hans evner som arkitekt. Det har lykkes ham å la museet gli inn som et sammenbindende ledd mellom Historisk Museum og Fastings Minde, en 1700-talls lystgård. Dessuten er de muligheter utnyttet som det sterkt skrånende terrenget på bygningens bakside gir. Interiøret er meget oversiktlig med mange fine detaljer, og det er utformet på en slik måte at det lar museets gjenstandssamling komme til sin rett.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Geelmuyden Ragna
  • Grieg Halvdan

Gift med

  • 1922 med Bratt Inger

Utdannelse

  • Bergens handelsgymnas 1914, eksamen Norges Tekniske Høyskole, Trondheim 1922, elev av bl.a. Johan Meyer, Sverre Pedersen og Olaf Nordhagen
  • assistent hos Johan Lindstrøm 1922

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Som gutt med arkitekt Jens Z. M. Kielland på studieturer i norske bygder
  • i Italia 1922–23, senere reiser i diverse europeiske land, bl.a. England

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem av Bergen Arkitektforenings styre og flere komiteer, sekretær 1925–26, formann 1957
  • medlem av revisjonskomiteen for Norges Tekniske Høyskoles studieplan 1930
  • medlem av høyskolekomiteen 1931
  • medlem av komiteen for igangsettelse av boligbygg 1941

Priser, premier og utmerkelser

  • Houens fonds diplom 1961 for Varehuset A.S Sundt & Co
  • Det nyttige Selskabs arkitekturpris 1967

Utførte arbeider

  • (Et utvalg). I Bergen når intet annet er nevnt. Utstillingspavillion for Freia 1925
  • Telefonsentralen på Kronstad for Bergen Telefonkompani, Ibsens gt. 104 (1928, 1. premie i konkurranse)
  • Handelsstandens aldershjem, Årstadv. 95 (1929)
  • Johannes Gamlehjem på Møhlenpris (1930, 1. pr. i konkurranse)
  • Bergens Diakonissehjems sykehus, Haraldplass (1940)
  • Øvstun Gamlehjem (1948)
  • Bergens trygdekasse, Christies gt. (tegnet 1948)
  • Indre Hardanger sykehus, Odda (1948–1956)
  • Rekonvalesenthjem for Bergen trygdekasse, Voss (1957)
  • Bergens Sjøfartsmuseum, Møhlenprisbakken (1962)
  • Industribygg: Melsilo for Hæggernæs Valsemølle, Hegreneset (1946)
  • Nordisk Hattefabrikk, Langegården, Fjøsangervn. (1946)
  • Bergens Fiskeindustris kjøleanlegg, Bontelabo, (tegnet 1946)
  • Renseri for Ole Kahrs, Langegården, Fjøsangerveien (1954)
  • Havnebygg for Bergen Havnevesen, Skoltegrundskaien (1955)
  • Leie/forretningsgårder og hoteller: Torvalmenning 5 for Ivar Rasmussen (1925)
  • Fana Apotek, Nestun (1923)
  • Strandgt. 5/7 (Bryner) for Broegelmann (1935)
  • Sundt Varemagasin på Torvalmenning (1937–38)
  • BDSs administrasjonsbygg med hotell Orion, Bradbenken, (1958, 1. premie i konkurranse)
  • Villaer og småhus: villa i Måløy (1924), villa for A. Lem, Måløy (1925)
  • Årstadgjeilen 14 for P. Grieg (1925)
  • Sommerhus på Strønen for H. Grieg (1926)
  • Årstadgjeilen 31 for fru C. Isdahl (1927)
  • Ibsens gt. 107 for H. Olsen og Ibsens gt. 109 for Grimseid (1928)
  • Kalvedalsvn. 8 for fru G. Lampe (1928)
  • Villa på Bellevue for Grieg Martens (1930)
  • Villa for F. Friele på Storetveit (1930)
  • Villa for Eyde, Ulriksdalen (1932)
  • Egen villa i Ulriksdalen (1932)
  • Villa for E. Sundt på Storetveit (1933)
  • Villa for F. Mowinckel, Åstvedt (1933)
  • Villa for Knop, Øvre Kalfarli (1935)
  • Villa for Engelsgaard på Storetveit (1935)
  • Vertikaltdelt enebolig for Hjemdal, Årstadveien (1936)
  • Brennhaugen 23, Paradis (1936)
  • Hytte for H. Grieg (1939)
  • Villa Fjellvn. for Greve (1946)
  • Villa på St. Hanshaugen, Hopsåsen for E. Riisøen (1948)
  • Typehus for lokomotivpersonalet, Langes Minde (1948)
  • Villa for Rieber, Hordnes i Fana (1956)
  • Villa for Steckmest, Erviken (1960).Prosjekter: 1. premie 1922 i sosialdepartementets konkurranse om standardhus for Vestlandet
  • Innkjøpt utkast til Det nye universitetsanlegg på Blindern 1926
  • Premie for utkast til typehus for Vestenfjeldske Norge 1928
  • 2. premie for utkast til Håndverk- og Industriforeningen 1929
  • 1. premie for nytt bygg for Bergens Trygdekasse 1933

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Arkitektutst., Bergen Arkitektforening, 1924
  • Arkitektutst., Bergen Arkitektforening, 1927
  • Minneutst., Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1967

Litteratur

  • K. Bjerknes: Bygg Og Bo, Bergen, 1943, s. 56–60 (ill.)
  • G. Bøgh (Red.), Et kultursentrum, Bergen, 1948, s. 101 (ill.),108
  • A. Bøe, Før funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s. 138 (ill.), 141–42
  • R. Kloster, Etter funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s. 143, 145 (ill.), 146, 148 (ill.), 150 (ill.), 153 (ill.), 157–159 (ill.), 161
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1959, s. 223
  • Hvem er Hvem?, 1964, s. 681
  • J. Chr. Kielland, Per Grieg In memoriam, Byggekunst, 1962, tillegg s. 1
  • K. Bjerknes, Per Grieg 1897–1962, Bergen, 1967
  • Byggekunst, 1922, s. 52 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 38, 42 (ill.), 46–47
  • Byggekunst, 1925, s. 79
  • Byggekunst, 1926, s. 64, 74–75, 79–80
  • Byggekunst, 1927, s. 90–94 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 19, 32, 64, 101, 178 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s. 32, 92–96 (ill.)
  • Byggekunst, 1930, s. 198 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 14–15, 60, 220, 261
  • Byggekunst, 1932, tillegg s. 3
  • Byggekunst, 1933, s 176 (ill.), 177 (ill.) og tillegg s. 29
  • Byggekunst, 1935, s. 85 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 4, 1937 tillegg s 46
  • Byggekunst, 1938 s. 199–203 (ill.)
  • Byggekunst, 1941, s. 18–21 (ill.), tillegg s. 7
  • Byggekunst, 1949, s. 70–72 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, tillegg s. 1
  • Byggekunst, 1958, s. 104–107 (ill.) og tillegg s. 14
  • Byggekunst, 1961, s. 73–90 (ill.)
  • Byggekunst, 1962, tillegg s. 1
  • Byggekunst, 1966, s. 5 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 29, 186 (ill.)

Arkivalia

  • Schak Bull, Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880-1930, Bergen, 1932, m.s. i Bergen Arkitektforening