I Heidal var L. så ettertraktet som smed at flere gardbrukere slo seg sammen om å skaffe ham plassen Langrusten på Prestgards grunn for å få beholde ham i bygda. L. regnes som en av de dyktigste kunstsmeder i Gudbrandsdalen. Han var en kjent børsesmed og laget særlig hagler, dessuten låser, nøkler, dørbeslag og annet smijernsarbeid, som til dels ennå fins på garder i prestegjeldet. L. stod for smedarbeidet til den nye Heidalskirken (1751) og laget bl.a. tårnknapp og spir med vindfløy. Det meste ble ødelagt da kirken brant i 1933. Han kjøpte stangjern på Grundsetmarkedet, men skal også ha vært en av de siste som drev jernvinne og laget myrjern i Gudbrandsdalen. Etterlatte arbeider har gjennombrutt mønster og skråfilte kanter og er ofte prydet med gravert blad- og akantusornamentikk som noen ganger står fram i relieff.