Liv og virksomhet

I Heidal var L. så ettertraktet som smed at flere gardbrukere slo seg sammen om å skaffe ham plassen Langrusten på Prestgards grunn for å få beholde ham i bygda. L. regnes som en av de dyktigste kunstsmeder i Gudbrandsdalen. Han var en kjent børsesmed og laget særlig hagler, dessuten låser, nøkler, dørbeslag og annet smijernsarbeid, som til dels ennå fins på garder i prestegjeldet. L. stod for smedarbeidet til den nye Heidalskirken (1751) og laget bl.a. tårnknapp og spir med vindfløy. Det meste ble ødelagt da kirken brant i 1933. Han kjøpte stangjern på Grundsetmarkedet, men skal også ha vært en av de siste som drev jernvinne og laget myrjern i Gudbrandsdalen. Etterlatte arbeider har gjennombrutt mønster og skråfilte kanter og er ofte prydet med gravert blad- og akantusornamentikk som noen ganger står fram i relieff.

Litteratur

  • Kleiven, I., I gamle daagaa, (Kristiania, 1908, s. 260–66
  • Meyer,J., Fortids kunst i Norges bygder. 1. Hedalen og Kvikne, (Kristiania, 1909, 2. utg. s. 13 (ill.)
  • Ofigsbø, H, Gudbrandsdalsboka, Oslo, 1926, s. 145
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 655