C. debuterte på utstillingen "Romantikk, figurativ kunst fra 1960-årene" i Oslo Kunstforening 1970. De unge malere som deltok representerte en bevisst motstand mot modernismen og mot Akademiets formalisme. C. var den minst romantiske av dem. I hans foto-realistiske malerier glimter det til i stålrør, plast, speilglass og teknologi. To uttrykksløse ansikter i et togvindu (Til/Fra, 1971, Nasjonalgalleriet, Oslo) samt flere senere bilder med reiselivsmotiver, antyder en tvetydighet av resignert melankoli og menneskelig fremmedgjørelse. Et forlatt konferansebord (... i en vennlig og kameratslig atmosfære, 1973, Riksgalleriet), en kvinne i grønn strømpebukse (Modellen, 1973) og et nakent barn foran en automatikktavle (Avstand, 1976) er bilder som i tillegg gir en satirisk referanse til vår hverdag. Tidens kraft og tempo får uttrykk bl.a. i et bilde som Fart (1976) med mannen på motorsykkel. C. utdypet flere figurmotiver til en filmatisk sekvens som i Forberedelse (1973) og Sittestillinger. Fra omkring 1976 hentet C. nye motiver fra idretten, og nå var det dynamikken i en voldsom fysisk aktivitet som ble uttrykksbærende (Løper og Kamp, 1976). En del malerisk utførte naturstemninger i akvarell antydet så et skifte i C.s maleteknikk. De siste år er da også den detalj-skarpe utførelsen fra de tidlige bilder blitt erstattet av en mykere malemåte. C. er stadig opptatt av menneskekroppen i bevegelse, gjerne malt i serier av store lerret, som Ballett, Strand og kropp og Torso. Bakgrunnen er ofte udefinert og mørk. Han har dessuten utført en rekke kroppsstudier i kull og blyant. Også innen landskapsmotivene kan flere lerreter til sammen danne et panorama, og til fondveggen i Institutt for Journalistikk i Fredrikstad utgjør fire lerreter maleriet Hugin og Munin (1980), de to ravnene fra nordisk mytologi i svev over jorden. Det fortellende element er et vesentlig trekk i C.s billedverden, vanligvis i bilder som viser mennesket i den moderne virkelighet (Stasjonen, Camping, Fotgjengere m.fl.)