Per Christian Vatn

Allerede ved sin første separatutstilling markerte V. seg blant 80-årenes mer fremtredende nyfigurative malere. I hans bevisst noe naivistiske fremstillinger spores innflytelse fra surrealismen, foruten fra Per Krohg og Reidar Aulie. Intensiteten i V.s bilder anslås gjennom sterk utnyttelse av høydeformat og langstrakte fortegninger. I første rekke baseres likevel uttrykket på den kraftige fargebruken. Særlig de tidlige arbeidene var preget av sterkt gule aksenter, influert av Frans Widerberg. Senere modifiserte V. sine overveiende gul-grønne fargeklanger. Stadig samler hans koloritt det som kan virke oppløst i komposisjonene. Enkelte malerier er svært mørkstemte, bl.a. noen byutsyn som for øvrig nærmer seg virkningene i Olav Strømmes nattbilder. Oljemaleriene synes mettede og tidvis glinsende, av og til inngår også maling på aluminiumsgrunn samt innslag av collage og material-virkninger. Hans akvareller er gjennomgående lettere. Blant motivene fins bibelske og symbolske temaer, surrealistisk pregede byscener, etter hvert også gjengivelser fra boksering og rettssal. Et noe dystert og voldelig preg kan her kombineres med det humoristiske, og sammen med sensitive naturskildringer speiles et bredt følelsesregister. I tidlige harlekin-motiver kan impulser spores fra Bjørn Ransve, samtidig som V.s noe handlingslammede og deformerte gjøglere kan tolkes som kunstnerisk selvidentifisering.